Norwegian

Hvordan kan jeg velge å sove, o Gud, min Gud, når de som lengter etter deg ikke får søvn på sine øyne på grunn av sin adskillelse fra deg; og hvordan kan jeg legge meg for å hvile så lenge de som elsker deg lider sjelekvaler fordi de er langt borte fra ditt nærvær?

Jeg har overgitt, o min Herre, min ånd og hele mitt vesen i din makts og din beskyttelses høyre hånd, og jeg legger hodet på puten ved din kraft og løfter det etter din vilje og ditt velbehag. Du er i sannhet beskytteren, bevareren, den allmektige, den sterkeste.

Ved din makt! Hva enten jeg sover eller er våken, ber jeg ikke om annet enn det som du ønsker. Jeg er din tjener og er i din hånd. Hjelp du meg nådigst til å gjøre det som vil få ditt velbehags dufter til å bre seg. Dette er, sannelig, mitt håp og det håp som fyller dem som er deg nær. Lovet være du, o Herre over alle verdener!

O min Gud, min Mester, mine lengslers mål! Denne din tjener søker å sove i din barmhjertighets ly og å hvile under din nådes hvelving idet han bønnfaller om din omsorg og din beskyttelse.

Jeg trygler deg, o min Herre, ved ditt øye som aldri sover, om å bevare mine øyne fra å se noe annet enn deg. Styrk da deres synsevne så de kan oppdage dine tegn og skue din åpenbarings horisont. Du er den som ved å åpenbare din allmakt har bragt selve innbegrepet av makt til å beve.

Ingen annen Gud er der enn deg, den allmektige, den altbetvingende, den absolutte.

“De daglige obligatoriske bønnene er, sammen med noen få andre spesielle bønner, så som Helbredelsesbønnen og Ahmads tavle, av Bahá’u’lláh blitt inngitt en egen kraft og betydning og bør derfor godtas som sådanne. De bør fremsies med ubetinget tro og tillit av de troende, slik at de ved dem kan komme inn i et mye nærmere fellesskap med Gud og mer fullstendig identifisere seg med hans lover og forskrifter.” Fra et brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi.

Han er Kongen, den allvitende, den vise!

Se, Paradisets Nattergal synger fra grenene på Evighetens Tre, i hellige og liflige toner, og forkynner for de oppriktige det glade budskap om Guds nærhet, kaller dem som tror på den guddommelige enhet til kongesetet for den gavmildes nærvær, forteller dem som har løsrevet seg om det budskap som er åpenbart av Gud, Kongen, den herlige, den uforlignelige, og leder dem som elsker ham til hellighetens sete og til denne strålende Skjønnhet.

Sannelig, dette er den Største Skjønnhet, forutsagt i budbringernes Bøker, ved hvem sannhet skal skilles fra villfarelse og visdommen i enhver forordning bli prøvet. I sannhet er han Livets Tre som bærer fruktene fra Gud, den opphøyede, den mektige, den store.

O Ahmad! Vær du et vitne på at han sannelig er Gud og at der ingen annen Gud er enn ham, Kongen, beskytteren, den uforlignelige, den allmektige; og at den som han har sendt ved navn ‘Ali,* var den sanne utsending fra Gud, hvis bud vi alle adlyder.

Si: O mennesker, vær lydige mot Guds forordninger, som er pålagt oss i Bayanen av den herlige, den vise. Sannelig, han er budbringernes Konge og hans Bok er Moderboken, om dere bare visste det.

Slik lar Nattergalen sin sang lyde til dere fra dette fengsel. Den har kun å overbringe dette klare budskap. Den som ønsker det, la ham vende seg bort fra dette råd, og den som ønsker det, la ham velge veien til sin Herre.

O mennesker, hvis dere fornekter disse ord, ved hvilket bevis har dere så trodd på Gud? Fremlegg beviset, o hyklerske skare.

Nei, ved den som har min sjel i sin hånd, ikke er de i stand til dette og aldri skal de bli det, om de så skulle slutte seg sammen for å hjelpe hverandre.

O Ahmad! Glem ikke mine gaver mens jeg er fraværende. Bevar i dine dager erindringen om mine dager, og husk min trengsel og forvisning i dette avsides fengsel. Og vær du så standhaftig i min kjærlighet at ditt hjerte aldri vakler, selv om fiendens sverdslag hagler ned over deg og alle himlene og jorden reiser seg mot deg.

Vær du som en flammende ild overfor mine fiender og som en elv av evig liv for dem som jeg elsker, og vær ikke av dem som tviler.

Og om du blir rammet av lidelse på min vei eller fornedrelse for min skyld, så la deg ikke bekymre av det.

Sett din lit til Gud, din Gud og dine fedres Herre. For menneskene vandrer på villfarelsens veier, fratatt evnen til å se Gud med sine egne øyne eller høre hans melodi med sine egne ører. Slik har vi funnet dem, som også du er vitne til.

På denne måte er deres overtro blitt et slør mellom dem og deres egne hjerter og har holdt dem borte fra den vei som fører til Gud, den opphøyede, den store.

Vær du i deg selv forvisset om at, sannelig, den som vender seg bort fra denne Skjønnhet også har vendt seg bort fra fortidens budbringere og viser hovmod overfor Gud fra all evighet og til all evighet.

Lær denne tavlen godt, o Ahmad. Fremsi den mens du lever dine dager, og unnlat ikke å gjøre det. For Gud har i sannhet bestemt for den som fremsier den, belønning som til hundre martyrer og tjeneste i begge verdener. Disse gunstbevisninger har vi skjenket deg som en gave fra vår side og som en nåde fra vårt nærvær, så at du kan bli av dem som er takknemlige.

Ved Gud! Skulle en som lider eller sørger lese denne tavle med full oppriktighet, vil Gud fordrive hans sørgmodighet, løse hans vanskeligheter og fjerne hans lidelser.

Sannelig, han er den barmhjertige, den medlidende. Lovet være Gud, Herren over alle verdener.

• • Báb

Av din evighets mildt angende strømmer gi meg å drikke, o min Gud, og av fruktene på din tilværelses tre gjør meg i stand til å smake, o mitt håp! Av din kjærlighets krystallklare kilder la meg leskes, o min herlighet, og i ly av ditt evige forsyn la meg hvile, o mitt lys! På din nærhets enger, og for ditt åsyn, gjør meg i stand til å ferdes, o min elskede, og ved den høyre side av din barmhjertighets trone gi meg en plass, o min lengsel! Fra din gledes duftende briser la et pust stryke hen over meg, o mitt mål, og til høydene i din virkelighets paradis la meg få adgang, o min tilbedte! Til melodiene fra din enhets due la meg få lytte, o du den strålende, og ved din styrkes og din veldes ånd gi meg nytt liv, o min forsørger! I din kjærlighets ånd la meg forbli standhaftig, o min hjelper, og på ditt velbehags sti gjør mine trinn faste, o min skaper! I din udødelighets have, og for ditt åsyn, la meg for alltid ha tilhold, o du som er barmhjertig mot meg, og på din herlighets sete grunnfest meg, o du som er min besitter! Til din miskunnhets himmel løft meg opp, o min livgiver, og til din ledelses sol før meg, o du min dragende kraft! Ved din usynlige ånds åpenbaringer byd meg å være til stede, o du som er mitt opphav og mitt høyeste ønske, og til essensen av duften fra din skjønnhet, som du vil åpenbare, la meg vende tilbake, o du som er min Gud!

Mektig er du til å gjøre det som deg behager. Du er i sannhet den mest opphøyede, den overmåte herlige, den allerhøyeste.

Jeg vet ikke, o min Gud, hva slags ild du tente i ditt land. Jord kan aldri fordunkle dens glans, ei heller vann slukke dens flamme. Alle verdens folkeslag mangler styrke til å stå imot dens kraft. Storlig velsignet er den som har nærmet seg ilden og hørt dens bulder.

Noen, o min Gud, satte du, ved din styrkende nåde, i stand til å komme den nær, mens du holdt andre tilbake på grunn av det deres hender har forøvet i dine dager. Enhver som har hastet mot den og nådd frem til den, har, i sin iver etter å skue din skjønnhet, gitt sitt liv på din sti og steget opp til deg, fullstendig løsrevet fra alt annet enn deg.

Jeg bønnfaller deg, o min Herre, ved denne ild som luer og raser i skapningens verden, om å sønderrive de slør som har hindret meg fra å tre frem for din veldes trone og fra å stå ved din inngangs portal. Bestem du for meg, o min Herre, enhver god ting som du sendte ned i din Bok, og tillat meg å ikke forbli langt borte fra din barmhjertighets vern.

Mektig er du til å gjøre det som deg behager. Du er i sannhet den allmektige, den mest gavmilde.

Lovet være du, o Herre min Gud! Jeg bevitner at du fra evighet var opphøyet i din altoverskyggende velde og makt, og at du til evighet vil forbli i din altoverstrålende kraft og herlighet. Ingen i jordens og himmelens riker makter å gjøre ditt forsett til intet; ingen i alle åpenbaringens og skapningens verdener kan beseire deg. På ditt bud gjør du hva du vil, og ved ditt herredømmes kraft hersker du som du behager.

Jeg bønnfaller deg, o du som får dagen til å gry, ved din lampe som du tente med din kjærlighets ild i påsyn av alle som er i himmel og på jord, og hvis flamme du nærer med din visdoms brensel i din skapnings rike, om å gjøre meg til en av dem som har svevet opp i din atmosfære og overgitt sin vilje til din styrelse.

Jeg er idel ynkelighet, o min Herre, og du er den sterkeste, den allmektige. Forbarm deg over meg ved din nåde og rike gunst, og hjelp meg nådigst til å tjene deg og dem som du har kjær. Mektig er du til å gjøre som du vil. Ingen annen Gud er der enn deg, styrkens, herlighetens og visdommens Gud.

Lovet være du, o min Gud! Jeg er en av dine tjenere, som har trodd på deg og på dine tegn. Du ser hvordan jeg har vendt meg mot din barmhjertighets dør og rettet blikket mot din miskunn. Jeg bønnfaller deg, ved dine ypperste titler og dine uendelig opphøyede egenskaper, om å åpne dine gavers porter for mitt ansikt. Hjelp meg derfor til å gjøre det som er godt, o du som er besitteren av alle navn og egenskaper!

Jeg er fattig, o min Herre, og du er den rike. Jeg har vendt mitt ansikt mot deg, og løsrevet meg fra alt uten deg. Berøv meg ikke, bønnfaller jeg deg, din kjærlige barmhjertighets milde vinder, og hold ikke tilbake fra meg det som du forordnet for de utvalgte blant dine tjenere.

Fjern sløret fra mine øyne, o min Herre, slik at jeg kan erkjenne hva du har ønsket for dine skapninger og oppdage åpenbaringene av din allmektige kraft i alt som er frembragt ved dine henders gjerning. Henrykk min sjel, o min Herre, med dine overmåte mektige tegn, og dra meg opp av mine fordervede og onde begjærs dyp. Skriv så ned for meg det som er godt i denne verden og i den kommende verden. Mektig er du til å gjøre hva deg behager. Ingen annen Gud er der enn deg, den overmåte herlige, hvis hjelp søkes av alle mennesker.

Jeg takker deg, o min Herre, for at du har vekket meg opp av min søvn, og ansporet meg til dåd, og i meg har skapt ønsket om å fatte det som de fleste av dine tjenere ikke har evnet å forstå. Gjør meg derfor, o min Herre, i stand til å skue, av kjærlighet til deg og for ditt velbehags skyld, hva du enn har ønsket. Du er den hvis veldes og herredømmes kraft alle ting vitner om.

Der er ingen annen Gud enn deg, den allmektige, den velgjørende.

O min Gud, gavmildhetens og barmhjertighetens Gud! Du er den Konge ved hvis bydende ord hele skaperverket er blitt frembragt; og du er den overmåte gavmilde hvis tjeneres gjerninger aldri har hindret ham fra å gi uttrykk for sin nåde, ei heller fra å åpenbare sin gavmildhet.

Tillat denne tjener, bønnfaller jeg deg, å nå frem til det som er kilden til frelse for ham i enhver verden av dine verdener. Du er sannelig den allmektige, den sterkeste, den allvitende, den allvise.

O min Herre! La din skjønnhet være min føde, og ditt nærvær mitt drikke, og ditt velbehag mitt håp, og lovprisning av deg min gjerning, og ihukommelse av deg min ledsager, og ditt herredømmes kraft min hjelper, og din bolig mitt hjem, og mitt bosted det sete du har helliggjort fra de begrensninger du har underlagt dem som er stengt ute fra deg som ved et slør.

Du er i sannhet den allmektige, den overmåte herlige, den sterkeste.

Du er Gud, ingen annen Gud er der enn deg.

Priset og forherliget er du, o Herre min Gud! Du hersker over tilværelsens verden, og din makt gjennomtrenger alle skapte ting. Du holder skapningens rike i ditt grep og skaper i overensstemmelse med ditt velbehag.

All ære være deg, o Herre min Gud! Jeg bønnfaller deg ved slike sjeler som ivrig venter ved din port og ved de hellige vesener som har nådd ditt nærværs kongesete, om å vende din milde medlidenhets blikk mot oss og om å se på oss med ditt kjærlige forsyns øye. La våre sjeler bli oppflammet av din ømme hengivenhets ild, og gi oss å drikke av din gavmildhets levende vann. La oss vedbli standhaftige på din brennende kjærlighets sti, og sett oss i stand til å forbli innenfor din hellighets enemerker. Sannelig, du er giveren, den mest gavmilde, den allvitende, den best underrettede.

Forherliget er du, o min Gud! Jeg påkaller deg ved ditt Største Navn hvorved de skjulte hemmeligheter hos Gud, den mest opphøyede, ble åpenbart og alle nasjoners slekter beveget seg henimot troens og visshetens midtpunkt, hvorved dine lysende Ord strømmet frem til menneskehetens gjenopplivelse og all kunnskaps kjerne ble åpenbart fra denne gavmildhetens legemliggjørelse. Måtte mitt liv, mitt innerste vesen, min sjel og mitt legeme bli bragt som offer for det støv som er foredlet ved hans fottrinn.

Jeg ber deg inntrengende, o Herre min Gud, ved ditt herligste navn hvorved ditt herredømme er blitt opprettet og tegnene på din makt er blitt åpenbart, og hvorved livets og den hellige henrykkelses oseaner har bølget for å gjenopplive alle dine skapningers hensmuldrende ben og for å inngi lemmene ny kraft hos dem som har sluttet seg til din Sak -jeg ber deg inntrengende om nådigst å forordne for oss det som er godt i denne verden og i den neste, om å gjøre det mulig for oss å oppnå adgang til din barmhjertighets og miskunnhets kongesete og om å tenne gledens og henrykkelsens ild i våre hjerter på en slik måte at alle menneskers hjerter derved kan tiltrekkes.

Sannelig, du er den overmåte sterke, beskytteren, den allmektige, den selvbestående.

Forherliget være ditt navn, o Herre! Hos hvem skal jeg finne tilflukt når du i sannhet er min Gud og min elskede? Hos hvem skal jeg søke ly når du er min Herre og min besitter? Og til hvem skal jeg flykte når du i sannhet er min Mester og mitt tilfluktssted? Og hvem skal jeg bønnfalle når du i sannhet er min skatt og min lengsels mål? Og gjennom hvem skal jeg fremføre min bønn til deg når du i sannhet er min sterkeste higen og mitt høyeste ønske? Hvert et håp er gjort til intet unntatt lengselen etter din himmelske nåde, og hver en dør er sperret uten den portal som fører til dine velsignelsers kildevell.

Jeg bønnfaller deg, o min Herre, ved din overmåte strålende glans, for hvis klare lys enhver sjel ydmykt bøyer seg og faller ned i tilbedelse for din skyld -en stråleglans som ved sin utstråling forvandler ild til lys, vekker de døde til live og gjør det vanskelige lett. Jeg trygler deg ved denne store, denne vidunderlige stråleglans og ved din opphøyede myndighets herlighet, o du som er den ubetvingelige styrkes Herre, om å forvandle oss ved din gavmildhet til det som du selv besitter og om å gjøre oss i stand til å bli kilder for ditt lys og om nådigst å forunne oss det som anstår seg ditt altoverskyggende herredømmes velde. For mot deg har jeg løftet mine hender, o Herre, og i deg har jeg funnet beskyttende støtte, o Herre, og deg har jeg underkastet meg, o Herre, og til deg har jeg satt all min lit, o Herre, og av deg blir jeg styrket, o Herre.

Sannelig, der finnes ingen kraft eller styrke uten i deg.

O Gud! Forfrisk og gled min ånd. Rens mitt hjerte. Styrk mine evner. Alt hva meg angår legger jeg i din hånd. Du er min leder og min tilflukt. Jeg vil ikke lenger være sørgmodig og bedrøvet; jeg vil være lykkelig og glad. O Gud! Jeg vil ikke lenger være full av angst, ei heller vil jeg la vanskeligheter plage meg. Jeg vil ikke dvele ved livets ubehageligheter.

O Gud! Du er en bedre venn for meg enn jeg selv er. Jeg vier meg til deg, o Herre.

O min Gud! O min Gud! Denne din tjener har gått fremover mot deg, vandrer lidenskapelig i din kjærlighets ørken, betrer din tjenestes sti, ser frem til dine gunstbevisninger, håper på din gavmildhet, setter sin lit til ditt rike og beruses av din gaves vin. O min Gud! Gjør hans hengivenhet for deg varmere, gjør ham mer trofast i sin lovprisning av deg, og øk gløden i hans kjærlighet til deg.

Sannelig, du er den mest gavmilde, den overmåte nådige Herre. Der er ingen annen Gud enn deg, den tilgivende, den barmhjertige.

Lovpriset være ditt navn, o Herre min Gud! Se -mitt øye venter på å kunne skue din barmhjertighets undere, og mitt øre lengter etter å lytte til dine liflige melodier, og mitt hjerte stunder etter din kunnskaps levende vann. Du ser, o min Gud, din tjenerinne stå foran din barmhjertighets bolig og påkalle deg ved ditt navn som du har utvalgt fremfor alle andre navn og satt over alle som er i himmel og på jord. Send ned over henne din barmhjertighets milde vinder, så at hun kan bli ført helt bort fra seg selv og helt og holdent bli trukket henimot det sete som, strålende opplyst av ditt åsyns herlighet, utstråler ditt herredømmes glans viden om og er grunnfestet som din trone. Mektig er du til å gjøre hva du vil. Ingen Gud er der utenom deg, den overmåte herlige, den mest gavmilde.

Forstøt ikke, bønnfaller jeg deg, o min Herre, dem som har søkt deg, og vis ikke bort slike som har styrt sine skritt mot deg, og ta ikke din nåde bort fra alle som elsker deg. Du er den, o min Herre, som har kalt seg selv barmhjertighetens Gud, den mest medlidende. Ha derfor barmhjertighet med din tjenerinne som har søkt ly hos deg og vendt sitt ansikt mot deg

Du er i sannhet den evig tilgivende, den mest barmhjertige.

Forherliget er du, o Herre min Gud! Jeg takker deg fordi du har skapt meg i dine dager og inngitt meg din kjærlighet og din kunnskap. Jeg bønnfaller deg, ved ditt navn, hvorved din visdoms og din ytrings skjønne perler ble bragt frem fra hjertenes skattkammer hos dem av dine tjenere som er deg nær, og hvorved ditt navns, den medlidendes, dagstjerne har kastet sin stråleglans over alle som er i din himmel og på din jord, om å skjenke meg, ved din nåde og gavmildhet, dine vidunderlige og skjulte gaver.

Dette er mitt livs tidligste dager, o min Gud, som du har forbundet med dine egne dager. Når du nå har tildelt meg så stor en ære, hold da ikke tilbake fra meg de ting som du har forordnet for dine utvalgte.

Jeg er, o min Gud, bare et lite frø som du har sådd i din kjærlighets muld og fått til å spire frem ved din gavmildhets hånd. Dette frø tørster derfor, i sitt innerste vesen, etter din barmhjertighets vann og din nådes levende kilde. Send ned over det, fra din miskunnhets himmel, det som vil gjøre det i stand til å blomstre i ditt ly og innenfor ditt kongesetes grenser. Du er den som vanner hjertene til alle som har anerkjent deg, fra din flommende elv og ditt levende vanns kilde.

Lovet være Gud, Herren over alle verdener.

O du fullkomne Gud! Jeg er et lite barn; gi at din kjærlige omsorgs bryst må bli det bryst som jeg har kjært; tillat meg å bli næret av din kjærlighets honning og melk; oppdra meg i din kunnskaps skjød, og skjenk meg edelhet og visdom mens jeg ennå er barn.

O du den selvbestående Gud! Gjør meg fortrolig med det usettes rike. Sannelig, du er den mektige, den sterke.

O min Herre! O min Herre!

Jeg er et lite barn. Gi meg næring fra din barmhjertighets bryst, oppdra meg i din kjærlighets skjød, undervis meg i din ledelses skole og la meg utvikles under din gavmildhets beskyttelse. Fri meg fra mørket, gjør meg til et strålende lys; fri meg fra å være ulykkelig, gjør meg til en blomst i rosenhaven; tillat meg å bli en tjener for din terskel og skjenk meg de rettferdiges anlegg og karakter; gjør meg til en gavmildhetens kilde for menneskenes verden og kron mitt hode med det evige livs diadem.

Sannelig, du er den sterke, den mektige, den seende, den hørende.

• Bahá’u’lláh bestemmer i “Kitab-i-Aqdas” at denne bønnen skal fremsies, i sin helhet, for den avdøde ved en bahá’í-begravelse. Den leses før jordfestelsen av en person mens de øvrige står.

O min Gud! Dette er din tjener og sønn av din tjener som har trodd på deg og på dine tegn og vendt sitt ansikt mot deg, fullstendig løsrevet fra alt uten deg. Sannelig, av dem som viser barmhjertighet er du den mest barmhjertige.

Gjør med ham, o du som tilgir menneskenes synder og skjuler deres feil, som det anstår seg din gavmildhets himmel og din nådes osean. Tillat ham å tre inn på enemerkene for din alt overskyggende barmhjertighet som var til før jordens og himmelens grunnvoll ble lagt. Der er ingen annen Gud enn deg, den evig tilgivende, den mest gavmilde.

La ham så gjenta hilsningen “Alláh-u-Abhá” seks ganger og deretter gjenta hver av de følgende setninger nitten ganger:

Sannelig, vi tilber alle Gud. Sannelig, vi bøyer oss alle for Gud.

Sannelig, vi er alle hengivne overfor Gud.

Sannelig, vi priser alle Gud. Sannelig, vi takker alle Gud.

Sannelig, vi er alle tålmodige i Gud.

*(Hvis avdøde er en kvinne, la ham si: “Dette er din tjenerinne og datter av din tjenerinne osv.”) *(Det universelle rettferdighetens hus presiserer i et brev av 1. juli 2001 at gjentakelsen av setningene foregår på følgende måte: “Alláh-u-Abhá” [en gang], “Sannelig, vi tilber alle Gud.” [19 ganger], “Alláh-u-Abhá” [en gang], “Sannelig, vi bøyer oss alle for Gud.” [19 ganger] og så videre.)

Jeg stod opp denne morgen ved din nåde, o min Gud, og forlot mitt hjem i full fortrøstning til deg og med deg som mitt verge. Send derfor ned over meg, fra din barmhjertighets himmel, en velsignelse fra deg; og gjør meg i stand til å vende hjem i trygghet, likesom du gjorde det mulig for meg å begi meg ut under din beskyttelse og med tankene stadig rettet mot deg.

Der er ingen annen Gud enn deg, den ene, den uforlignelige, den allvitende, den allvise.

Lovet være du, o Herre min Gud! Dette er din tjener som har drukket dypt av din milde barmhjertighets vin fra din nådes hender og smakt din kjærlighets sødme i dine dager. Jeg bønnfaller deg, ved dine navns legemliggjørelser som ingen sorg kan hindre i å fryde seg over din kjærlighet eller i å beskue ditt åsyn, og som alle skarene av likegyldige ikke makter å få vendt bort fra ditt velbehags vei, om å gi ham de gode ting som du eier, og om å heve ham til slike høyder at han vil betrakte verden akkurat som en skygge som forsvinner hurtigere enn øyet kan blunke.

Beskytt ham også, o min Gud, ved din umåtelige veldes makt, mot alt som du avskyr. Du er i sannhet hans Herre og alle verdeners Herre.

Lovet være du, o min Gud! Du er den som ved et ord fra din munn fullstendig har omformet hele skaperverket, og ved et strøk av din penn har skilt dine tjenere fra hverandre. Jeg bevitner, o min Gud, at ved et ord talt av deg i denne åpenbaring ble alle skapte ting bragt til å utånde, og ved atter et annet ord ble alle slike som du ønsket, skjenket nytt liv ved din nåde og barmhjertighet.

Jeg takker deg derfor og lovpriser deg, i alle dine kjæres navn, for at du har gitt dem å bli født på ny, ved det levende vann som har strømmet ned fra din viljes munn. Ettersom du levendegjorde dem ved din gavmildhet, o min Gud, så gjør dem, ved din barmhjertighet, urokkelig hengivne overfor din vilje; og ettersom du lot dem tre inn i din Saks ernakel, så gi ved din nåde at de ikke må bli holdt tilbake fra deg.

Opplukk da din kunnskaps dører for deres hjerter, o min Gud, slik at de kan erkjenne deg som en som er høyt hevet over å kunne nås og fattes av dine skapningers forstand, og umåtelig opphøyet over ditt folks bestrebelser på å antyde din natur, og slik at de ikke vil følge enhver høyrøstet bedrager som fordrister seg til å tale i ditt navn. Gjør dem enn videre, o min Herre, i stand til å holde så ufravikelig fast ved din Sak at de kan forbli upåvirket av de forvirrende hentydninger fra dem som, drevet av sine lyster, ytrer det som er blitt dem forbudt i dine tavler og dine skrifter.

Du er vel vitende, o min Herre, om at jeg hører ulingen fra de ulver som fremtrer i dine tjeneres kledning. Beskytt derfor dine elskede mot deres onde påvirkning, og gjør dem i stand til å holde urokkelig fast ved hva som enn er blitt åpenbart av deg i denne åpenbaring, som ingen annen åpenbaring utgått fra din kunnskap har overtruffet.

Bestem du for dem, o min Herre, det som vil være dem til gavn. Opplys så deres øyne med din kunnskaps lys, slik at de kan se deg klart opphøyet over alle ting, og strålende midt iblant dine skapninger, og som seierherre over alle som i din himmel og alle som er på din jord. Mektig er du til å handle etter ditt behag. Ingen annen Gud er der enn deg, den overmåte herlige, som alle mennesker bønnfaller om hjelp.

Lovet være du, som er hele skapningens Herre.

Priset være ditt navn, o Herre min Gud! Jeg bønnfaller deg ved ditt navn ved hvilket Timen er slagen, og Oppstandelsen fant sted, og frykt og beven grep alle som er i himmelen og alle som er på jorden, om å la regne ned, fra din barmhjertighets himmel og din kjærlige medlidenhets skyer, det som vil fryde hjertene hos dine tjenere, som har vendt seg mot deg og fremmet din Sak.

Beskytt dine tjenere og dine tjenerinner, o min Herre, mot den tomme innbilnings og de fåfengte forestillingers piler, og gi dem en munnfull å drikke av din kunnskaps mildt strømmende vann fra din nådes hender.

Du er sannelig den allmektige, den mest opphøyede, den evig tilgivende, den mest gavmilde.

I Guds navn, den overveldende storhets Herre, den altbetvingende.

Helliget være Herren som har kilden til herredømme i sin hånd. Han skaper hva han enn vil ved sitt befalingsord “bli” -og det blir. Hos ham har all øvrighetsmakt ligget til nå, og hos ham skal den forbli heretter. Han gjør seierrik hvem han enn vil, gjennom sin befalings kraft. Han er i sannhet den sterke, den allmektige. Ham tilhører all herlighet og velde i åpenbaringens og skapningens riker og i hva som enn ligger mellom dem. Sannelig, han er den mektige, den overmåte herlige. Fra evighet har han vært kilden til ubetvingelig styrke, og det skal han til evighet forbli. Han er sannelig maktens og kraftens Herre. Alle himmelens og jordens riker og hva som enn er mellom dem tilhører Gud, og hans kraft er alle ting overlegen. Alle skatter på jorden og i himmelen og i alt mellom dem tilhører ham, og hans beskyttelse omfatter alle ting. Han er skaperen av himmelen og jorden og hva som enn ligger mellom dem, og han står i sannhet som vitne til alle ting. Han er dommens Herre for alle som bor i himmelen og på jorden og i hva som enn ligger mellom dem, og Gud er sannelig snar i sin dom. Han fastsetter det mål som er tildelt alle som er i himmelen og på jorden og i hva som enn er mellom dem. Sannelig, han er den høyeste beskytter. Han holder i sitt grep nøklene til himmelen og jorden og til alt mellom dem. Etter eget behag skjenker han gaver, gjennom sin befalings kraft. I sannhet omfatter hans nåde alt, og han er den allvitende.

Si: Gud er meg nok; han er den som i sitt grep holder altets rike. Gjennom kraften hos sine hærskarer i himmelen og på jorden og i hva som enn ligger mellom dem beskytter han hvem han enn vil blant sine tjenere.

Umåtelig opphøyet er du, o Herre! Beskytt oss mot det som ligger foran oss og bak oss, over våre hoder, til høyre, til venstre, under våre føtter og på enhver annen side av oss. Sannelig, din beskyttelse av alle ting svikter aldri. [1]

• 1. Originalen til denne bønn for beskyttelse er skrevet med Bábs egen hånd i form av et pentagram.

Denne tavlen leses ved Bahá’u’lláhs og Bábs gravmæler. Den brukes også ofte på deres årlige minnedager.

Måtte den lovprisning som har lyst frem fra ditt umåtelig opphøyede Selv, og den herlighet som har skint frem fra din overmåte strålende Skjønnhet, hvile over deg, o du som er manifestasjonen av storhet og evighetens Konge og Herre over alle som er i himmel og på jord! Jeg bevitner at ved deg ble Guds overherredømme og hans velde, og Guds majestet og hans storhet, åpenbart, og at ved deg har den urgamle herlighets soler utgytt sin stråleglans i din ugjenkallelige forordnings himmel, og den usettes Skjønnhet skint frem over skapningens horisont. Videre bevitner jeg at med bare et strøk av din Penn er ditt påbud “du bli til” blitt fullbyrdet, og Guds skjulte hemmelighet gjort åpenbar, og alle skapte ting frembragt, og alle åpenbaringene sendt ned.

Videre bevitner jeg at ved din Skjønnhet er den tilbedtes Skjønnhet blitt åpenbart, og at ved ditt åsyn har den etterlengtedes åsyn skint frem, og at ved et ord fra deg har du dømt mellom alle skapte ting: du har bragt dem som er deg hengivne til å stige opp til herlighetens tinde og de vantro til å falle ned i den dypeste avgrunn.

Jeg bevitner at den som har kjent deg har kjent Gud, og at den som har oppnådd ditt nærvær har oppnådd Guds nærvær. Stor er derfor velsignelsen for den som har trodd på deg og på dine tegn, og har ydmyket seg for ditt overherredømme, og er blitt æret ved å møte deg, og har oppnådd din viljes velbehag, og har kretset rundt deg, og har stått for din trone. Ve den som har forbrutt seg mot deg, og har fornektet deg og forkastet dine tegn og talt ditt overherredømme imot og reist seg mot deg og vist hovmod for ditt åsyn, og har dratt dine vitnesbyrd i tvil og flyktet bort fra ditt styre og ditt herredømme, og er blitt regnet blant de vantro hvis navn er skrevet av din befalings fingre på dine hellige tavler.

Send derfor henover meg, o min Gud og min elskede, fra din barmhjertighets og din miskunns høyre hånd, dine gunstbevisningers hellige briser, så at de kan føre meg bort fra meg selv og fra verden hen til din nærhets og ditt nærværs kongeseter. Mektig er du til å gjøre det som behager deg. Du har i sannhet stått opphøyet over alle ting.

Måtte Guds ihukommelse og hans lovprisning, og Guds herlighet og hans glans, hvile over deg, o du som er hans Skjønnhet! Jeg bevitner at skapningens øye aldri har skuet noen så forurettet som deg. Alle ditt livs dager var du nedsenket i et hav av trengsler. En gang var du i lenker og fotjern; en annen gang ble du truet av dine fienders sverd. Men tross alt dette påla du alle mennesker å overholde det som var blitt foreskrevet deg av ham som er den allvitende, den allvise.

Måtte min ånd bli et offer for den urett du led og min sjel bli en løsepenge for de lidelser du gjennomgikk. Jeg bønnfaller Gud, ved deg og ved dem hvis ansikter er blitt forklaret av glansen fra ditt åsyns lys, og som av kjærlighet til deg har overholdt alt som ble dem pålagt, om å fjerne de slør som er kommet mellom deg og dine skapninger, og om å skjenke meg det som er godt i denne verden og den kommende verden. Du er i sannhet den allmektige, den mest opphøyede, den overmåte herlige, den evig tilgivende, den mest medlidende.

Velsign du, o Herre min Gud, det Guddommelige Lotustre og dets blader og dets grener og dets kvister, og dets stammer og dets hovedgrener, så lenge som dine ypperste titler vil eksistere og dine uendelig opphøyede egenskaper vil bestå. Beskytt det så mot angriperens ondskap og tyranniets skarer. Du er i sannhet den allmektige, den sterkeste. Velsign du også, o Herre min Gud, dine tjenere og dine tjenerinner som har nådd frem til deg. Du er sannelig den overmåte gavmilde, hvis nåde er uten ende. Ingen Gud er der uten deg, den evig tilgivende, den mest gavmilde.

*(Denne bønnen, åpenbart av Abdu’l-Bahá, blir lest ved hans grav. Den blir også brukt i personlig bønn.)

• Den som fremsier denne bønnen med ydmykhet og inderlighet, vil skape glede og fryd i denne tjeners hjerte; det vil endog være som å møte ham ansikt til ansikt.

Han er den overmåte herlige!

O Gud, min Gud! Ydmyk og gråtende løfter jeg mine bønnfallende hender mot deg og skjuler mitt ansikt i støvet foran din Terskel, som er opphøyet over de lærdes kunnskap og over lovprisningen fra alle som priser deg. Se nådigst med din barmhjertighets blikk på din tjener, som ydmyk og beskjeden står for din dør, og nedsenk ham i din evige miskunns osean.

Herre! Han er en av dine ringe og beskjedne tjenere, trellbundet trygler han deg, fanget i din hånd ber han inderlig til deg, i tillit til deg og i tårer for ditt åsyn påkaller han deg og bønnfaller deg idet han sier:

O Herre, min Gud! Skjenk meg din nåde, så jeg kan tjene dem du elsker, styrk meg i min trelldom under deg, opplys min panne med tilbedelsens lys i din hellighets bolig og med lyset av bønn til ditt opphøyede rike. Hjelp meg til å glemme meg selv ved din himmelske inngangs portal, og hjelp meg til å bli frigjort fra alle ting innenfor dine hellige enemerker. Herre! Gi meg å drikke av selvforglemmelsens beger; ifør meg dens kledning, og nedsenk meg i dens osean. La meg bli som støv på dine elskedes sti, og gi at jeg kan få ofre min sjel for den jord som er foredlet av dine utvalgtes fottrinn på din vei, o herlighetens Herre i det høyeste.

Med denne bønn kaller din tjener på deg, ved daggry og ved nattetid. Oppfyll hans hjertes ønske, o Herre! Opplys hans hjerte, fyll hans bryst med glede, tenn hans lys, så at han kan tjene din Sak og dine tjenere.

Du er giveren, den medfølende, den mest gavmilde, den nådige, den barmhjertige, den medlidende.

Han er Gud, opphøyet er han, miskunnhetens og gavmildhetens Herre!

Ære være deg, o min Gud, den allmektige Herre. Jeg vitner om din allmakt og din velde, om ditt herredømme og din miskunn, om din nåde og din kraft, om at ditt vesen er ett og din innerste virkelighet en, om din hellighet og opphøyethet over tilværelsens verden og alt som er i den.

O min Gud! Du ser meg løst fra alt uten deg og ser at jeg holder fast ved deg og vender meg mot din gavmildhets osean, mot din velviljes himmel, mot din nådes sol.

Herre! Jeg bevitner at du i din tjener har forvart din betrodde skatt, og det er den ånd hvormed du har gitt verden liv.

Jeg ber deg, ved glansen av din åpenbarings sol, om nådigst å ta imot fra ham det han har utrettet i dine dager. Gi så at han kan bli ikledt ditt velbehags ære og prydet med din anerkjennelse.

O min Herre! Jeg selv og alle skapte ting bevitner din styrke, og jeg ber deg om ikke å vise bort fra deg denne ånd som har steget opp til deg, til ditt himmelske hjem, ditt opphøyede paradis og din nærhets tilfluktssteder, o du, som er alle menneskers Herre!

Gi så, om min Gud, at din tjener kan få omgås dine utvalgte, dine hellige og dine budbringere på himmelske steder som pennen ikke kan beskrive og heller ikke tungen tale om.

O min Herre, den fattige har sannelig hastet hen til din rikdoms kongedømme, den fremmede til sitt hjem innenfor dine enemerker, den vansmektende til din gavmildhets himmelske elv. Utelukk ham ikke, o Herre, fra hans del av din nådes taffel og fra din gavmildhets gunt. Du er i sannhet den allmektige, den nådige, den overmåte gavmilde!

O min Gud, din betrodde skatt er bragt tilbake til deg. Det anstår seg din nåde og din gavmildhet som har omsluttet dine riker på jorden og i himmelen, å forunne den du nylig har ønsket velkommen dine gaver og dine foræringer, og fruktene fra din nådes tre! Mektig er du til å gjøre som du vil, der er ingen annen Gud enn deg, den nådige, den mest gavmilde, den medlidende, giveren, den tilgivende, den dyrebare, den allvitende.

Jeg bevitner, o min Herre, at du har pålagt menneskene å ære sin gjest, og den som har steget opp til deg har i sannhet nådd frem til deg og oppnådd ditt nærvær. Ta deg så av ham i samsvar med din nåde og gavmildhet! Ved din herlighet, jeg vet med sikkerhet at du ikke vil avholde deg fra det som du har pålagt dine tjenere, heller ikke vil du berøve den noe som har klynget seg til din gavmildhets bånd og steget opp til din rikdoms daglysning.

Der er ingen annen Gud enn deg, den ene, den eneste, den sterke, den allvitende, den gavmilde.

O min Gud! O du som tilgir synd, som skjenker gaver, som fordriver lidelser!

Sannelig, jeg bønnfaller deg om å tilgi syndene til dem som har forlatt sitt jordiske hylster og er steget opp til den åndelige verden.

O min Herre! Rens dem for overtredelser, fordriv deres sorger, og gjør deres mørke til lys. Gi dem å tre inn i lykkens have, rens dem med det reneste vann, og la dem få skue din herlighet på den høyeste tinde.

O min Gud! O min Gud! Sannelig, jeg påkaller deg og bønnfaller foran din terskel, og ber deg om at alle dine velsignelser må senke seg over disse sjeler. Utse dem til å motta din gunst og din sannhet.

O Herre! Foren hjertene og knytt dem sammen, la alle sjelene forenes i harmoni, og gled deres ånd ved din hellighets og enhets tegn. O Herre! Gjør disse ansikter strålende ved lyset av din enhet. Styrk dine tjeneres lender i ditt rikes tjeneste.

O Herre, du som eier uendelig nåde! O tilgivelsens og forlatelsens Herre! Tilgi våre synder, forlat oss våre ufullkommenheter, og få oss til å vende oss til din mildhets rike idet vi påkaller maktens og styrkens rike, ydmyke ved din helligdom, underdanige overfor dine vitnesbyrds herlighet.

O Herre Gud! La oss bli som havets bølger, som havens blomster, forenet, enige ved din kjærlighets gaver. O Herre! La hjertene svulme i oss ved din enhets tegn, og gjør hele menneskeheten lik stjerner som skinner fra den samme herlighets høyde, lik fullkomne frukter som vokser på ditt livsens tre.

Sannelig, du er den allmektige, den selvbestående, giveren, den tilgivende, den forlatende, den allvitende, den ene skaper.

• I “Kitab-i-Aqdas” sier Bahá’u’lláh: “Vi har pålagt dere å be og faste fra modenhetsalderens begynnelse; dette er forordnet av Gud, deres Herre og deres forfedres Herre.

• Den som er på reise, de syke, de som er med barn eller gir die, er ikke bundet av fasten.

• Avstå fra mat og drikke, fra soloppgang til solnedgang, og vokt dere så ikke begjær berøver dere denne nåde som er fastsatt i Boken.”

• Fastetiden varer fra og med 2. mars til og med 20. mars.

• Mer om bønn og faste fra Bahá’u’lláh og ‘Abdu’l-Bahá

Lovet være du, o Herre min Gud! Jeg bønnfaller deg ved denne åpenbaring, hvorved mørke er vendt til lys, hvorved det flittig søkte Tempel er bygget og den skrevne Tavle åpenbart og den åpne Bokrulle avdekket, om å sende ned over meg og over dem som er sammen med meg, det som vil gjøre oss i stand til å stige opp til din overopphøyede herlighets himler, og som vil rense oss for den skamplett av tvil som har hindret de mistenksomme i å tre inn i din enhets ernakel.

Jeg er den, o min Herre, som har holdt fast ved din miskunnhets bånd og klynget seg til din barmhjertighets og dine gunstbevisningers kjortelsøm. Bestem du for meg og for mine kjære det som er godt i denne verden og i den kommende verden. Gi dem så den skjulte gave som du forordnet for de ypperste blant dine skapninger.

Dette er, o min Herre, de dager da du har pålagt dine tjenere å holde fasten. Velsignet er den som holder fasten helt for din skyld og fullstendig løsrevet fra alt unntatt deg. Hjelp meg og hjelp dem, o min Herre, å adlyde deg og overholde dine forordninger. Du har i sannhet makt til å gjøre det du bestemmer.

Der er ingen annen Gud enn deg, den allvitende, den allvise. All ære være Gud, Herren over alle verdener.

Du er den, o min Gud, ved hvis navn de syke blir helbredet, og de svakelige finner legedom, og de tørstende blir gitt å drikke, og de forpinte blir skjenket hvile, og de egensindige blir veiledet, og de fornedrede blir opphøyet, og de fattige blir beriket, og de uvitende blir opplyst, og de tungsindige fylles av lys, og de sørgmodige blir oppmuntret, og de kalde blir varmet, og de undertrykte blir oppreist. Ved ditt navn, o min Gud, ble alle skapte ting opplivet, og himmelen ble utspent, og jorden ble grunnfestet, og skyene ble hevet og bragt til å regne på jorden. Dette, i sannhet, er et tegn på din nåde mot alle dine skapninger.

Jeg bønnfaller deg derfor ved ditt navn hvorved du åpenbarte din guddom og opphøyet din Sak over hele skaperverket, og ved hver av dine ypperste titler og uendelig ærefryktinngytende egenskaper, og ved alle de dyder hvorved ditt alt overskyggende og umåtelig opphøyede vesen blir forherliget, om i denne natt å sende ned, fra din barmhjertighets skyer, din helbredelses regn over dette spebarn, som du har forbundet med ditt overmåte herlige Selv i din skapnings rike. Ikle det så ved din nåde, o min Gud, velværets og sunnhetens kappe og beskytt det, o min elskede, mot enhver lidelse og sykdom, og mot hva som enn er avskyelig for deg. Din makt kan sannelig overkomme alle ting. Du, i sannhet, er den sterkeste, den selvbestående. Send enn videre ned over det, o min Gud, det som er godt i denne verden og i den neste, og alt godt fra fordums og den senere tids slekter. Din makt og din visdom er sannelig i stand til dette.

Han er helbrederen, fyldestgjøreren, hjelperen, den alt-tilgivende, den overmåte barmhjertige!

Jeg påkaller deg, o opphøyede, o trofaste, o herlige! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o hersker, o oppreiser, o dommer! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o uforlignelige, o evige, o eneste! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o mest lovpriste, o hellige, o hjelpende! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o allvitende, o viseste, o største! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o milde, o majestetiske, o befalende! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o elskede, o høyt skattede, o frydfulle! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o mektigste, o oppholdende, o veldige! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o styrende, o selvbestående, o allkloke! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o ånd, o lys, o mest åpenbare! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o du, oppsøkt av alle, o du, kjent av alle, o du, skjult for alle! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o dulgte, o seierrike, o forærende! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o allmektige, o støttende, o dølgende! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o former, o tilfredsstiller, o opprykker! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o oppstigende, o samlende, o opphøyende! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o fullbyrdende, o ubundne, o gavmilde! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o velgjørende, o tilbakeholdende, o skapende! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o ypperste, o fagre, o godgjørende! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o rettferdige, o nådige, o høysinnede! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o altbetvingende, o evig forblivende, o mest vitende! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o strålende, o gamle av dager, o høymodige! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o vel forvarte, o frydens Herre, o attråede! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o du, god mot alle, o du, medlidende overfor alle, o edelmodigste! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o tilflukt for alle, o ly for alle, o altbevarende! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o du, hjelper for alle, o du, påkalt av alle, o belivende! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o avdekker, o ødelegger, o allermildeste! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o du min sjel, o du min elskede, o du min tro! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o slukker av tørst, o overopphøyede Herre, o mest dyrebare! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o største ihukommelse, o edleste navn, o allereldste vei! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o mest lovpriste, o allerhelligste, o uforkrenkelige! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o løser, o rådgiver, o frelser! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o venn, o lege, o betagende! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o herlighet, o skjønnhet, o gavmilde! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o den høyest betrodde, o allerkjæreste, o morgenrødens Herre! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o oppflammer, o opplyser, o gledebringer! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o gavmildhetens Herre, o mest medlidende, o allerbarmhjertigste! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o bestandige, o livgivende, o hele tilværelsens kilde! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o du som gjennomtrenger alle ting, o altskuende Gud, o ytringens Herre! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o åpenbare og dog skjulte, o usette og dog navnkundige, o tilskuer søkt av alle! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o du som døder de elskende, o nådens Gud for de onde! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

O fyldestgjører, jeg påkaller deg, o fyldestgjører! O helbreder, jeg påkaller deg, o helbreder! O forbliver, jeg påkaller deg, o forbliver! Du den evig forblivende, o du forblivende!

Uforkrenkelig er du, o min Gud! Jeg bønnfaller deg ved ditt høysinn, hvorved din gavmildhets og nådes porter ble slått vidt opp, hvorved din hellighets tempel ble grunnfestet på evighetens trone; og ved din barmhjertighet hvorved du innbød alle skapte ting til dine gavers og foræringers taffel; og ved din nåde hvorved du svarte, i ditt eget Selv med ditt ord “Ja!” på vegne av alle i himmel og på jord, i den stund da din overhøyhet og din storhet stod åpenbart, i den demringstime da ditt herredømmes velde ble gitt klart til kjenne. Og atter bønnfaller jeg deg, ved disse overmåte fagre navn, ved disse overordentlig edle og ypperlige egenskaper, og ved din umåtelig opphøyede ihukommelse, og ved din rene og plettfrie Skjønnhet, og ved ditt skjulte lys i det mest forborgne paulun, og ved ditt navn, ikledd prøvelsens kappe hver morgen og aften, om å beskytte den som bærer denne velsignede tavle, og hvem som enn fremsier den, og hvem som enn kommer over den, og hvem som enn går rundt det hus hvor den befinner seg. Helbred du derfor ved den enhver som er hjemsøkt av sykdom, sott eller armod for enhver trengsel og vånde, for enhver vederstyggelig prøvelse og kval, og led du ved den hvem som enn ønsker å tre inn på din ledelses stier og din tilgivelses og nådes veier.

Du er i sannhet den sterke, den evig fyldestgjørende, den helbredende, beskytteren, den givende, den medlidende, den uendelig høysinnede, den overmåte barmhjertige.

Lovet være du, o Herre min Gud! Jeg bønnfaller deg, ved ditt Største Navn hvorved du oppildnet dine tjenere og bygget dine byer, og ved dine ypperste titler og dine uendelig opphøyede egenskaper, om å hjelpe ditt folk til å vende seg i retning av dine mangfoldige gaver og vende ansiktet mot din visdoms ernakel. Helbred du de sykdommer som har angrepet sjelene på alle kanter og avholdt dem fra å rette blikket mot det paradis som ligger i ly av ditt beskyttende navn, som du utså til Konge over alle navn for alle som er i himmelen og alle som er på jorden. Mektig er du til å gjøre som det behager deg. I din hånd ligger herredømmet over alle navn. Der er ingen annen Gud enn deg, den mektige, den vise.

Jeg er bare en fattigslig skapning, o min Herre; jeg har klynget meg til din rikdoms kjortelsøm. Jeg er meget syk; jeg har holdt fast ved din helbredelses bånd. Fri meg fra de plager som har omringet meg, og tvett meg omhyggelig med din nådes og barmhjertighets vann, og ifør meg sunnhetens kledning, ved din tilgivelse og gavmildhet. Fest så mine øyne på deg, og fri meg fra all tilknytning til noe annet enn deg. Hjelp meg til å gjøre det som du ønsker, og til å utføre det som du vil.

Du er i sannhet Herren over dette liv og over det neste. Du er, i sannhet, den evig tilgivende, den mest barmhjertige.

O Gud, min Gud! Jeg bønnfaller deg, ved din helbredelses osean, og ved glansen fra din nådes dagstjerne, og ved ditt navn hvorved du bragte dine tjenere til underkastelse, og ved den gjennomtrengende kraft av ditt ypperste Ord, og ved styrken av din umåtelig opphøyede Penn, og ved din barmhjertighet som var til før skapelsen av alle som er i himmel og på jord, om å rense meg med din godhets vann for enhver lidelse og sykdom og for all svakhet og skrøpelighet.

Du ser, o min Herre, den som bønnfaller deg vente ved din godhets dør, og den som har satt sitt håp til deg klynge seg til din gavmildhets bånd. Jeg trygler deg, nekt ham ikke de ting han søker fra din nådes osean og din miskunnhets dagstjerne.

Mektig er du til å gjøre det som behager deg. Der er ikke noen annen Gud enn deg, den evig tilgivende, den mest gavmilde.

Ære være deg, o Herre min Gud! Jeg bønnfaller deg ved ditt navn, hvorved du hevet din ledelses bannere, og utgjøt din miskunnhets stråleglans, og åpenbarte ditt herredømmes velde; hvorved dine navns lampe er kommet til syne i dine egenskapers nisje, og han som er din enhets ernakel og manifestasjonen av løsrivelse har strålt frem; hvorved din ledelses veier ble gjort kjent og ditt velbehags stier ble trukket opp; hvorved villfarelsens grunnvoller ble bragt til å ryste og ondskapens tegn er tilintetgjort; hvorved visdommens kilder har sprunget frem og det himmelske taffel er sendt ned; hvorved du vernet dine tjenere og skjenket din helbredelse; hvorved du gav dine kjærlige velsignelser til kjenne for dine tjenere og åpenbarte din tilgivelse blant dine skapninger -jeg bønnfaller deg om å beskytte den som har holdt fast ved og vendt tilbake til deg og har klynget seg til din barmhjertighet og grepet tak i ditt kjærlige forsyns kjortelsøm. Send så ned over ham din helbredelse, og gjør ham frisk, og betenk ham med en standhaftighet forunt ham av deg, og en ro skjenket ham av din opphøyethet.

Du er i sannhet helbrederen, beskytteren, hjelperen, den allmektige, den sterke, den overmåte herlige, den allvitende.

Ære være deg, o Herre min Gud!. Jeg bønnfaller deg ved ditt navn hvorved han som er din Skjønnhet er blitt grunnfestet på din Saks trone, og ved ditt navn hvorved du forandrer alle ting, og samler alle ting, og kaller til regnskap alle ting, og belønner alle ting, og bevarer alle ting, og opprettholder alle ting -jeg bønnfaller deg om å beskytte denne tjenerinne som har tatt sin tilflukt til deg, og søkt ly hos ham som du selv er åpenbart i, og satt all sin lit og fortrøstning til deg.

Hun er syk, o min Gud, og har søkt ly under din helbredelses tre; hun lider, og har flyktet til din beskyttelses stad; hun er svakelig, og har søkt dine gunstbevisningers utspring; hun er ille plaget, og har skyndet seg å nå din hviles kilde; hun er tynget av synd, og har vendt sitt ansikt mot din tilgivelses kongesete.

Ifør henne, ved ditt herredømme og din miskunnhet, o min Gud og min elskede, din balsams og din helbredelses kledning, og gi henne å drikke av din barmhjertighets og dine gunstbevisningers beger. Beskytt henne enn videre mot enhver plage og lidelse, mot all smerte og sykdom og mot hva som enn måtte være avskyelig for deg.

Du, i sannhet, er umåtelig opphøyet over alt annet enn deg selv. Du er sannelig helbrederen, den evig fyldestgjørende, beskytteren, den evig tilgivende, den mest barmhjertige.

Min Gud, min tilbedte, min Konge, min lengsel! Hvilke ord kan uttrykke min takk til deg? Jeg var likegyldig, du vekket meg. Jeg hadde vendt meg bort fra deg, du hjalp meg nådigst til å vende meg mot deg. Jeg var som en død, du gjenoppvekket meg med livets vann. Jeg var visnet, du gav meg nytt liv ved dine ords himmelske elv som har strømmet frem fra den overmåte barmhjertiges Penn.

O guddommelige forsyn! Alt som er til er unnfanget ved din nåde; berøv det ikke din gavmildhets vann, og hold det heller ikke tilbake fra din miskunnhets osean. Jeg bønnfaller deg om å hjelpe og støtte meg til alle tider og under alle forhold, og søker din urgamle gunst fra din nådes himmel. Du er i sannhet gavmildhetens Herre og herskeren over evighetens rike.

O du hvis åsyn er gjenstand for min tilbedelse, hvis skjønnhet er min helligdom, hvis bolig er mitt mål, hvis lovprisning er mitt håp, hvis forsyn er min ledsager, hvis kjærlighet er årsaken til min eksistens, hvis omtale er min trøst, hvis nærhet er min attrå, hvis nærvær er mitt kjæreste ønske og min sterkeste lengsel, jeg bønnfaller deg om ikke å holde tilbake fra meg de ting du forordnet for de utvalgte blant dine tjenere. Skjenk meg derfor det som er godt i denne verden og i den neste.

Du, i sannhet, er alle menneskers Konge. Der er ingen annen Gud enn deg, den evig tilgivende, den mest gavmilde.

I Guds, den eldstes, den størstes, navn.

Sannelig, de oppriktiges hjerter fortæres i adskillelsens ild. Hvor er glansen av ditt åsyns lys, o alle verdeners elskede?

De som er deg nær er blitt forlatt i ensomhetens mørke. Hvor er lyset fra din gjenforenings morgen, o alle verdeners attrå?

Dine utvalgtes legemer ligger skjelvende på fjerne strender. Hvor er ditt nærværs osean, o du som trollbinder alle verdener?

Lengtende hender løftes mot din nådes og gavmildhets himmel. Hvor er dine gavers regn, o alle verdeners besvarer?

De vantro har reist seg i tyranni på alle hold. Hvor er din bydende penns betvingende kraft, o alle verdeners erobrer?

Hundeglammet lyder høyt på alle kanter. Hvor er løven fra din makts skog, o alle verdeners refser?

Kulden holder hele menneskeheten i sitt grep. Hvor er din kjærlighets varme, o alle verdeners ild?

Ulykken har nådd sitt høyeste punkt. Hvor er tegnene på din unnsetning, o alle verdeners frelse?

Mørke har omsluttet de fleste folkeslag. Hvor er din prakts klare lys, o alle verdeners stråleglans?

Menneskene strekker hals i sin ondskap. Hvor er din hevns sverd, o alle verdeners ødelegger?

Fornedrelsen har nådd sitt største dyp. Hvor er symbolene på din herlighet, o alle verdeners herlighet?

Sorger har hjemsøkt åpenbareren av ditt navn, den overmåte barmhjertige. Hvor er gleden over din åpenbarings daggry, o alle verdeners fryd?

Ve og vånde har rammet alle jordens folk. Hvor er tegnene på din jubel, o alle verdeners glede?

Du ser dine tegns demringssted tilsløret av onde hentydninger. Hvor er din makts fingre, o alle verdeners kraft?

Brennende tørst har overmannet alle mennesker. Hvor er din gavmildhets elv, o alle verdeners barmhjertighet?

Griskhet har trellbundet hele menneskeheten. Hvor er løsrivelsens legemliggjørelser, o alle verdeners Herre?

Du ser denne forurettede ensom i landflyktighet. Hvor er hærskarene fra din befalings himmel, o alle verdeners hersker?

Jeg er blitt sveket i et fremmed land. Hvor er symbolene på din troskap, o alle verdeners tillit?

Dødens kvaler holder alle mennnesker i sitt grep. Hvor er bølgene på ditt evige livs osean, o alle verdeners liv?

Satans hvisken er bragt hver en skapning for øre. Hvor er din ilds meteor, o alle verdeners lys?

Lidenskapens rus har fordervet mesteten av menneskeheten. Hvor er renhetens daglysninger, o alle verdeners attrå?

Du ser denne forurettede omgitt av tyranni blant syrerne. Hvor er stråleglansen fra ditt gryende lys, o alle verdeners lys?

Du ser meg med forbud mot å tale fritt. Hvorfra vil da dine melodier tone frem, o alle verdeners Nattergal?

Størstedelen av folket er innhyllet i innbilning og tomme forestillinger. Hvor er din visshets talsmenn, o alle verdeners forvissning?

Baha drukner i et hav av trengsler. Hvor er din frelses ark, o alle verdeners forløser?

Du ser din ytrings daggry i skapningens mørke. Hvor er solen på din nådes himmel, o alle verdeners lysgiver?

Sannhetens og renhetens, troskapens og ærens lamper er blitt slukket. Hvor er tegnene på din hevnende vrede, o alle verdeners beveger?

Kan du se noen som har kjempet til forsvar for ditt Selv, eller som tenker over hva som er vederfart ham på din kjærlighets sti? Nå stanser min penn, o alle verdeners elskede.

Grenene på det Guddommelige Lotustre ligger brukket av skjebnens voldsomme stormer. Hvor er din unnsetnings bannere, o alle verdeners forkjemper?

Dette åsyn er skjult i baktalelsens støv. Hvor er din medlidenhets milde vinder, o alle verdeners barmhjertighet?

Renhetens kappe er tilsmusset av svikets folk. Hvor er din hellighets kledning, o alle verdeners forskjønner?

Nådens hav er stilnet på grunn av det som menneskenes hender har forøvet. Hvor er din gavmildhets bølger, o alle verdeners attrå?

Døren inn til det guddommelige nærvær er blitt låst ved dine fienders tyranni. Hvor er dine gavers nøkkel, o alle verdeners opplåser?

Bladene er gulnet av oppvigleriets giftige vinder. Hvor er regnskyllet fra din gavmildhets skyer, o alle verdeners giver?

Universet er blitt formørket med syndens støv. Hvor er din tilgivelses milde vinder, o alle verdeners tilgiver?

Denne yngling er ensom i et ødslig land. Hvor er din himmelske nådes regn, o alle verdeners velgjører?

O Høyeste Penn! Vi har hørt din overmåte liflige kallen i det evige rike. Lån du øre til det som storhetens Tunge taler, o alle verdeners forurettede.

Om det ikke var for kulden, hvordan ville varmen av dine ord da vinne seier, o alle verdeners fortolker?

Om det ikke var for ulykken, hvordan ville din tålmodighets sol da skinne, o alle verdeners lys?

Klag ikke på grunn av de onde. Du ble skapt til å tåle og holde ut, o alle verdeners tålmodighet.

Hvor liflig var ikke din demring over Paktens horisont blant oppviglerne, og din lengsel etter Gud, o alle verdeners kjærlighet.

Ved deg ble uavhengighetens banner plantet på de høyeste tinder og gavmildhetens hav bragt til å bølge, o alle verdeners henrykkelse.

Ved din ensomhet skinte enhetens sol, og ved din forvisning ble enhetens land prydet. Vær tålmodig, o du alle verdeners landsforviste.

Vi har gjort fornedrelse til herlighetens kledning, og prøvelse til ditt tempels pryd, o alle verdeners stolthet.

Du ser at hjertene er fylt av hat, og å overse tilkommer deg, o du skjuler av alle verdeners synder.

Når sverdene blinker, gå fremad! Når pilene flyr, treng frem, o du alle verdeners offer!

Klager du eller skal jeg klage? Snarere vil jeg gråte over at dine forkjempere er så få, o du som har fått alle verdener til å klage.

Sannelig, jeg har hørt din kallen, o overmåte herlige elskede; og nå blusser Bahas åsyn av trengselens hete og ved ditt skinnende ords ild, og han har reist seg i troskap på offerstedet med blikket rettet mot ditt velbehag, o alle verdeners forordner.

O ‘Ali-Akbar, takk din Herre for denne tavle hvorfra du kan innånde duften av min saktmodighet og få vite hva som er vederfart oss på den vei som er forordnet av Gud, alle verdeners tilbedte.

Skulle alle tjenerne lese og overveie dette, så vil det i deres årer tennes en ild som skal sette alle verdener i brann.

De innskutte dager, fra og med 26. februar til og med 1. mars, bør være en tid viet forberedelse til fasten, en gjestfrihetens, nestekjærlighetens og gavenes tid.

Min Gud, min ild, og mitt lys! De dager som du i din Bok har kalt ayyam-i-ha (*) er begynt, o du som er navnenes Konge, og fasten nærmer seg, den som din umåtelig opphøyede Penn har pålagt alle som er i din skapnings rike å overholde. Jeg bønnfaller deg, o min Herre, ved disse dager og ved alle slike som i denne tiden har klynget seg til dine befalingers bånd, og fattet om dine forskrifters håndgrep, om å gi at enhver sjel kan bli tildelt en plass innenfor ditt kongesetes enemerker og en bolig ved åpenbaringen av glansen fra ditt åsyns lys.

Dette, o min Herre, er dine tjenere som ingen fordervet tilbøyelighet har avholdt fra det som du sendte ned i din Bok. De har bøyd seg for din Sak, og tatt imot din Bok med den besluttsomhet som er frembragt av deg, og overholdt det som du hadde foreskrevet dem, og valgt det som var sendt ned av deg.

Du ser, o min Herre, hvordan de har anerkjent deg og bekjent seg til hva du enn har åpenbart i dine skrifter. Gi dem å drikke din evighets vann, o min Herre, fra din nådes hender. Nedskriv så for dem den belønning som er bestemt for den som har nedsenket seg i ditt nærværs osean, og oppnådd å nyte den utsøkte vin som møtet med deg er.

Jeg bønnfaller deg, o du som er kongenes Konge og har medlidenhet med de undertrykte, om å bestemme for dem det som er godt i denne verden og i den kommende verden. Nedskriv enn videre for dem det som ingen av dine skapninger har oppdaget, og tell dem blant dem som har kretset rundt deg, og som beveger seg om din trone i enhver verden av dine verdener.

Du er i sannhet den allmektige, den allvitende, den best underrettede. () Ha-dagene, innskutte dager.

• Fremsies en gang i døgnet, ved middagstider. Jeg bevitner, o min Gud, at du har skapt meg for at jeg skal kjenne deg og tilbe deg. Jeg vitner i denne stund om min maktesløshet og om din styrke, om min fattigdom og om din rikdom.

Der er ingen annen Gud enn deg, hjelperen i fare, den selvbestående.

• Bahá’u’lláh pålegger dem som tror på ham å be. I dette ligger det ingen ytre tvang, men en åndelig plikt overfor Gud. *“De daglige obligatoriske bønner er tre i tallet … Den troende kan fritt velge hvilken som helst av disse tre bønnene, men er forpliktet til å fremsi en av dem, og i samsvar med eventuelle spesielle forskrifter som måtte knytte seg til dem.”
• Fra et brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi. *“Med ‘morgen’, ‘middag’ og ‘aften’, nevnt i forbindelse med de obligatoriske bønnene, menes henholdsvis tiden mellom soloppgang og middag, mellom middag og solnedgang, og fra solnedgang til to timer etter solnedgang.” Til norsk etter “Synopsis and Codification of the Laws and Ordinances of the ‘Kitab-i-Aqdas’”, s. 36.

• Fremsies en gang i døgnet.

• La den som ønsker å fremsi denne bønn reise seg og vende seg mot Gud, og mens han står, la ham vende blikket mot høyre og mot venstre som i påvente av nåden fra sin Herre, den mest barmhjertige, den medlidende. La ham derpå si: O du som er alle navns Herre og himmelens skaper! Jeg bønnfaller deg ved dem som er morgendemringene av ditt usynlige vesen, det mest opphøyede, det overmåte herlige, om å gjøre min bønn til en ild som skal fortære de slør som har lukket meg ute fra din skjønnhet, og til et lys som skal lede meg til ditt nærværs osean.

• La ham så heve hendene i ydmyk bønn overfor Gud -velsignet og opphøyet være han -og si: O du verdens attrå og alle folkeslags elskede! Du ser at jeg vender meg mot deg, og at jeg er befridd fra all tilknytning til noen annen enn deg, og at jeg klynger meg til ditt bånd, som ved sin bevegelse har satt alt det skapte i bevegelse. Jeg er din tjener, o min Herre, og sønn av din tjener. Se, jeg står rede til å gjøre din vilje og oppfylle ditt ønske, og jeg ønsker intet annet enn ditt velbehag. Jeg bønnfaller deg ved din barmhjertighets osean og din nådes sol om å gjøre med din tjener etter din vilje og ditt behag. Ved din makt, som er høyt hevet over all omtale og lovprisning! Hva som enn er åpenbart av deg er mitt hjertes attrå og min sjels kjærlighet. O Gud, min Gud! Se ikke på mine forhåpninger og mine gjerninger, nei, se heller på din vilje som har omsluttet himmelen og jorden. Ved ditt Største Navn, o du alle folkeslags Herre! Jeg har ønsket bare det som du ønsket og elsker bare det som du elsker.

• La ham deretter knele, og, mens han bøyer pannen mot jorden, si: Opphøyet er du over å kunne beskrives av noen uten deg selv, og over å kunne fattes av noe annet enn deg.

• La ham så stå og si: Gjør min bønn, o min Herre, til en kilde av levende vann hvorved jeg kan leve så lenge som ditt herredømme varer og kan tale om deg i enhver verden av dine verdener.

• La ham igjen løfte hendene i ydmyk bønn og si: O du, som hjerter og sjeler har smeltet i adskillelse fra, og ved hvis kjærlighets ild hele verden er blitt satt i brann! Jeg bønnfaller deg ved ditt navn, ved hvilket du har underlagt deg hele skapningen, om ikke å holde borte fra meg det som er hos deg, o du som hersker over alle mennesker! Du ser, o min Herre, denne fremmede haste mot sitt uendelig opphøyede hjem under din majestets tronhimmel og innenfor din nådes enemerker, og denne overtreder søke din tilgivelses osean, og dette ringe vesen søke din herlighets kongesete, og denne fattige skapning søke din rikdoms morgenglans. Hos deg ligger myndigheten til å befale hva du enn vil. Jeg vitner om at du skal lovsynges i all din gjerning, og adlydes i dine påbud, og forbli fri og uhemmet i din befaling.

• La ham derpå løfte hendene og tre ganger gjenta det Største Navn (*). La ham så, med hendene hvilende på knærne, bøye seg for Gud -velsignet og opphøyet være han -og si: Du ser, o min Gud, hvordan min ånd er blitt oppildnet i mitt legeme og mine lemmer, av lengsel etter å tilbe deg og av trang til å minnes deg og opphøye deg; hvordan den bevitner det som din befalings Tunge har vitnet om i din ytrings rike og din kunnskaps himmel. Jeg elsker, i denne tilstand, o min Herre, å bønnfalle deg om alt det som er hos deg, slik at jeg kan tilkjennegi min fattigdom og forherlige din gavmildhet og din rikdom, og kan erklære min maktesløshet og åpenbare din makt og din velde.

• La ham så stå og løfte hendene to ganger i ydmyk bønn, og si: Der er ingen annen Gud enn deg, den allmektige, den overmåte gavmilde. Der er ingen annen Gud enn deg, forordneren, både i begynnelsen og i slutningen. O Gud, min Gud! Din tilgivelse har gitt meg mot, og din barmhjertighet har styrket meg, og din kallen har vekket meg, og din nåde har oppreist meg og ledet meg til deg. Hvem er vel jeg, at jeg ellers skulle våge å stå ved porten til din nærhets stad eller vende mitt ansikt mot de lys som skinner fra din viljes himmel? Du ser, o min Herre, denne usle skapning banke på din nådes dør, og denne flyktige sjel søke det evige livs elv fra din gavmildhets hender. Deg tilkommer det å herske til alle tider, o du som er alle navns Herre, og meg tilkommer det å bøye meg for og villig underkaste meg din vilje, o himmelens skaper!

• La ham så løfte hendene tre ganger, og si: Større er Gud enn enhver som er stor!

• La ham så knele, og, mens han bøyer pannen mot jorden, si: For høyt hevet er du til at lovprisningen fra dem som er deg nær kan stige opp til din nærhets himmel, eller til at hjertenes fugler hos dem som er deg hengivne kan nå frem til din inngangs portal. Jeg bevitner at du er helliggjort over alle egenskaper og hellig over alle navn. Ingen annen Gud er der enn deg, den mest opphøyede, den overmåte herlige.

• La ham så sette seg og si: Jeg vitner om det som alle skapte ting har vitnet om, og hærskarene i det høye, og beboerne av det aller høyeste paradis, og hinsides dem, storhetens Tunge selv, fra den overmåte herlige horisont, at du er Gud, at der ingen annen Gud er enn deg og at han som er blitt åpenbart er det skjulte mysterium, det høyt skattede symbol, ved hvem bokstavene i ordet “bli” er føyet sammen. Jeg bevitner at det er han hvis navn er nedtegnet av den høyestes Penn, og som er nevnt i Bøkene fra Gud, Herren over Tronen i det høye og over jorden her nede.

• La ham så stå oppreist og si: O Herre over alt som er og besitter av alle synlige og usynlige ting! Du fornemmer mine tårer og mine sukk og hører at jeg stønner og jamrer og at mitt hjerte vånder seg. Ved din makt! Mine overtredelser har hindret meg fra å nærme meg deg, og mine synder har holdt meg fjernt fra din hellighets kongesete. Din kjærlighet, o min Herre, har beriket meg, og adskillelsen fra deg har tilintetgjort meg, og fjernheten fra deg har fortært meg. Jeg bønnfaller deg ved dine fottrinn i denne ørken og ved ordene “her er jeg, her er jeg,” som dine utvalgte har uttalt i denne uendelighet, og ved din åpenbarings bris og de milde vinder fra din manifestasjons demring, om å forordne at jeg får skue din skjønnet og overholde hva som enn står i din Bok.

• La ham så gjenta det Største Navn tre ganger, bøye seg med hendene hvilende på knærne, og si: Lovet være du, o min Gud, for at du har hjulpet meg til å ihukomme deg og prise deg, og har gjort kjent for meg ham som er dine tegns morgengry, og fått meg til å bøye kne for ditt herredømme og ydmyke meg for din guddommelighet og til å anerkjenne det som er uttalt av din storhets Tunge.

• La ham derpå reise seg og si: O Gud, min Gud! Min rygg er bøyd ved byrden av mine synder, og min likegyldighet har tilintetgjort meg. Hver gang jeg tenker over mine onde gjerninger og din velvilje, smelter hjertet i meg, og blodet syder i mine årer. Ved din Skjønnhet, o du verdens attrå! Jeg blues ved å løfte mitt ansikt mot deg, og mine lengtende hender skammer seg for å strekke seg frem mot din gavmildhets himmel. Du ser, o min Gud, hvordan mine tårer hindrer meg fra å minnes deg og prise dine dyder, o du, Herren over Tronen i det høye og over jorden her nede! Jeg bønnfaller deg ved ditt kongedømmes tegn og ditt rikes mysterier om å gjøre med dine elskede som det anstår seg din gavmildhet, o Herre over alt som er til, og slik det er din nåde verdig, o Konge over det som er sett og det som er usett!

• La ham deretter gjenta det Største Navn tre ganger, knele med pannen mot jorden, og si: Lovet være du, o vår Gud, for at du har sendt ned til oss det som drar oss nærmere deg, og tilgodeser oss med enhver god ting som er sendt ned av deg i dine Bøker og dine skrifter. Beskytt oss, bønnfaller vi deg, o min Herre, mot skarene av tomme forestillinger og fåfengte innbilninger. Du er i sannhet den mektige, den allvitende.

• La ham derpå løfte hodet, sette seg, og si: Jeg vitner, o min Gud, om det som dine utvalgte har vitnet om, og erkjenner det som beboerne av det aller høyeste paradis og de som har kretset rundt din mektige Trone, har erkjent. Jordens og himmelens riker er dine, o Herre over alle verdener! () Alláh-u-Abhá.

Ære være deg, o Gud, for at du har gitt til kjenne din kjærlighet til menneskeheten! O du som er vårt liv og lys, led dine tjenere på din vei og gjør oss rike på det som du besitter og løs oss fra alt uten deg.

O Gud, lær oss at du er en og gi oss å fatte din enhet, så at vi ingen må se uten deg. Du er den barmhjertige og den som skjenker rike gaver!

O Gud, tenn i dine elskedes hjerter din kjærlighets ild, slik at den kan fortære tanken på alt uten deg.

Åpenbar for oss, o Gud, din opphøyede evighet -at du alltid har vært og alltid vil være, og at der ingen Gud er uten deg. Sannelig, i deg vil vi finne trøst og styrke.

Forherliget er du, o min Gud! Jeg takker deg for at du har gjort kjent for meg ham som er din barmhjertighets daggry og din nådes demringssted og din Saks gjemme. Jeg bønnfaller deg, ved ditt navn, hvorved ansiktene til dem som er deg nær er blitt hvite, og hjertene til slike som er deg hengivne har styrt sin flukt henimot deg, om å gi at jeg, til alle tider og under alle forhold, kan gripe fatt i ditt bånd og bli frigjort fra all tilknytning til noen utenom deg, og kan holde øynene rettet mot din åpenbarings horisont, og kan utføre det du har foreskrevet meg i dine tavler.

Kle, o min Herre, både mitt indre og ytre vesen med dine gunstbevisningers og din miskunnhets drakt. Beskytt meg så mot hva som enn måtte være avskyelig for deg, og hjelp nådigst meg og min slekt til å adlyde deg og sky hva som enn kan vekke noen ond eller fordervet lyst i meg.

Du, i sannhet, er hele menneskehetens Herre og besitteren av denne verden og av den neste. Ingen Gud er der uten deg, den allvitende, den allvise.

O Gud, og alle navns Gud, og himlenes skaper! Jeg bønnfaller deg ved ditt navn hvorved han som er din veldes daggry og din styrkes demringssted er blitt åpenbart, hvorved enhver fast ting er gjort flytende, og ethvert dødt legeme er gitt nytt liv, og enhver ånd med evnen til bevegelse er blitt bestyrket -jeg bønnfaller deg om å gjøre meg i stand til å fri meg for all tilknytning til hvem som helst uten deg, og til å tjene din Sak, og til å ønske det som du ønsket ved ditt herredømmes styrke, og til å utføre det som er din vilje til behag.

Jeg trygler deg enn videre, o min Gud, om å forordne for meg det som vil gjøre meg rik nok til å være alle andre enn deg foruten. Du ser meg, o min Gud, med mitt ansikt vendt mot deg, og med mine hender i grep om din nådes bånd. Send ned over meg din barmhjertighet og nedskriv for meg det du har skrevet ned for dine utvalgte. Mektig er du til å gjøre det som deg behager. Ingen annen Gud er der enn deg, den evig tilgivende, den overmåte gavmilde.

Priset være ditt navn, o min Gud! Jeg bønnfaller deg ved duften fra din nådes kledning, en duft som på din befaling og etter ditt ønske ble utgytt over hele skaperverket, og ved din viljes sol, som, ved din veldes og ditt herredømmes kraft, har skint klart over din barmhjertighets horisont, om å utslette av mitt hjerte alle tomme innbilninger og fåfengte forestillinger, slik at jeg med all min hengivenhet kan vende meg til deg, o du hele menneskehetens Herre!

Jeg er din tjener og sønn av din tjener, o min Gud! Jeg har fattet om din nådes håndgrep og klynget meg til din milde barmhjertighets bånd. Bestem for meg de gode ting som er hos deg, og gi meg næring fra det bord du sendte ned fra din gavmildhets skyer og din velviljes himmel.

Du er i sannhet Herre over alle verdener og Gud over alle som er i himmelen og alle som er på jorden.

Tillat meg, o min Gud, å komme deg nær og å dvele innenfor ditt kongesetes enemerker, for min fjernhet fra deg har nesten fortært meg. Gi meg å hvile i skyggen av din nådes beskyttende vinger, for adskillelsens ild har svidd meg i hjertet. Før meg nærmere den elv som i sannhet er liv, for min sjel brenner av tørst i sin uavlatelige søken etter deg. Mine sukk, o min Gud, kunngjør hvor bitter min smerte er, og de tårer jeg feller bevitner min kjærlighet til deg.

Jeg bønnfaller deg, ved den lovprisning hvormed du lovpriser deg selv og den herlighet hvormed du herliggjør ditt eget innerste vesen, om å gi at vi kan bli talt blant dem som har anerkjent deg og erkjent ditt overherredømme i dine dager. Hjelp oss så, o min Gud, til å drikke i dype drag av din miskunnhets levende vann fra barmhjertighetens hånd, slik at vi helt kan glemme alt annet enn deg og være beskjeftiget bare med ditt Selv. Mektig er du til å gjøre hva du vil. Ingen Gud er der utenom deg, den mektige, hjelperen i fare, den selvbestående.

Forherliget være ditt navn, o du som er alle kongers Konge!

Gud bevitner at han er en i sin guddommelighet og ett i sitt vesen. Fra evighetens trone, fra hans stillings utilgjengelige høyder, forkynner hans tunge at der ikke er noen annen Gud enn ham. Han selv har, uavhengig av alt annet, alltid vitnet om sin egen enhet, åpenbart sin egen natur og forherliget sitt eget innerste vesen. Han er sannelig den overmåte sterke, den allmektige, den fagre.

Han har all makt over sine tjenere og er opphøyet over sine skapninger. I hans hånd er kilden til myndighet og sannhet. Han gjør menneskene levende ved sine tegn og lar dem dø ved sin vrede. Han skal ikke bli spurt om sine gjerninger, og hans makt formår alt. Han er den sterke, den altbetvingende. Han har i sitt grep herredømmet over alle ting, og ved hans høyre hånd er hans åpenbarings rike grunnfestet. Hans kraft omslutter i sannhet hele skapningen. Seier og overherredømme tilhører ham; all makt og velde tilhører ham; all herlighet og storhet tilhører ham. Han er sannelig den overmåte herlige, den sterkeste, den absolutte.

Lovet være du, o Herre min Gud! Hver gang jeg prøver å tale om deg, blir jeg hindret av din stillings opphøyethet og din makts overveldende storhet. For om jeg skulle prise deg så lenge ditt herredømme varer og din herskermakt består, ville jeg finne at min lovprisning av deg kan passe bare på slike som er som meg, som selv er dine skapninger, og som er frembragt ved ditt påbuds styrke og formet ved din viljes kraft. Og når som helst min penn tillegger et av dine navn herlighet, så forekommer det meg at jeg kan høre det jamre seg i sin fjernhet fra deg, og at jeg kan oppfatte at det gråter fordi det er adskilt fra ditt Selv. Jeg bevitner at alt annet enn deg bare er din skapning og blir holdt i din hule hånd. At du har godtatt noen gjerning eller lovprisning fra dine skapninger, er bare et tegn på din nådes og dine rike gunstbevisningers undere og en åpenbaring av din gavmildhet og ditt forsyn.

Jeg bønnfaller deg, o min Herre, ved ditt Største Navn hvorved du skilte lys fra ild og sannhet fra fornektelse, om å sende ned over meg og over dem av mine elskede som er i mitt følge, det som er godt i denne verden og i den neste. Skjenk oss derfor dine underfulle gaver som er skjult for menneskenes øyne. Du er i sannhet hele skaperverkets former. Ingen annen Gud er der enn deg, den allmektige, den overmåte herlige, den høyeste.

Min Gud, du som jeg ærer og tilber, du som er sterkest! Jeg bevitner at ingen skapt tings beskrivelse noensinne kan åpenbare deg, og at ingen lovprisning som noe vesen er i stand til å frembære kan beskrive deg. Hverken fatteevnen hos noen i hele verden eller forstanden til noen av dens folk kan, som det jo anstår seg for deg, oppnå adgang til din hellighets kongesete eller løse ditt mysterium. Hvilken synd har holdt innbyggerne i dine navns stad så langt borte fra din overmåte herlige horisont, og berøvet dem adkomsten til ditt Største Osean? En eneste bokstav fra din Bok er alle ytringers mor, og et ord fra den er hele skapningens far. Hvilken utakknemlighet har dine tjenere vist slik at du har holdt dem tilbake, alle som en, fra å anerkjenne deg? En dråpe fra din barmhjertighets osean er tilstrekkelig til å slukke helvetes flammer, og en gnist fra din kjærlighets ild er nok til å sette en hel verden i brann.

O du som er den allvitende! Om vi enn er egensindige, klynger vi oss likevel til din gavmildhet; og om vi enn er uvitende, vender vi likevel blikket mot din visdoms osean. Du er den overmåte gavmilde som ikke blir avskrekket av en mangfoldighet av synder fra å gi, og hvis gaveflom ikke blir stanset ved at verdens folk trekker seg tilbake. Fra evighet av har din nådes dør stått vidt åpen. En duggdråpe fra din barmhjertighets osean er i stand til å pryde alle ting med hellighetens smykke, og et stenk av din gavmildhets vann makter å bringe hele skapningen til sann rikdom.

Løft ikke sløret, o du som skjuler! Fra evighet av har din gavmildhets tegn omsluttet universet, og ditt Største Navns glans er blitt kastet over alle skapte ting. Nekt ikke dine tjenere din nådes undere. La dem bli gjort oppmerksom på deg, slik at de kan bære vitnesbyrd om din enhet, og gjør dem i stand til å anerkjenne deg, slik at de kan ile mot deg. Din barmhjertighet har favnet hele skapningen, og din nåde har gjennomtrengt alle ting. Fra bølgene på din gavmildhets osean ble iverens og entusiasmens sjøer åpenbart. Du er det som du er. Noe annet enn deg er uverdig til å nevnes med mindre det kommer inn under ditt ly og får adgang til ditt kongesete.

Hva som enn måtte hende oss, så bønnfaller vi om din urgamle tilgivelse, og søker din altgjennomtrengende nåde. Vårt håp er at du ikke vil nekte noen din nåde, og ikke vil unndra noen sjel rettskaffenhetens og rettferdighetens smykke. Du er all gavmildhets Konge og alle gunstbevisningers Herre, og er opphøyet over alle som er i himmel og på jord.

Priset være ditt navn, o min Gud! Jeg bevitner at ingen forestilling om deg, hvor vidunderlig den enn måtte være, noensinne kan nå opp til din kunnskaps himmel, og at ingen lovprisning av deg, likegyldig hvor opphøyet den måtte være, kan stige opp til din visdoms atmosfære. Fra evighet har du vært høyt hevet over å kunne nås eller fattes av dine tjeneres forstand, og umåtelig opphøyet over dine trellers bestrebelser på å finne uttrykk for ditt mysterium. Hvilken kraft kan den forgjengelige skapning gjøre krav på å besitte ansikt til ansikt med ham som er den uskapte?

Jeg bevitner at de høyeste tanker hos alle dem som tilber din enhet, og de dypsindigste betraktninger fremkommet fra alle dem som har anerkjent deg, bare er produktet av det som er blitt til ved bevegelsen av din befalings Penn, og som er blitt frembragt av din vilje. Jeg sverger ved din herlighet, o du som er min sjels elskede og mitt livs opprinnelse! Jeg er overbevist om at jeg ikke makter å beskrive og prise deg på en måte som anstår seg din herlighets storhet og din veldes uforlignelighet. Siden jeg er oppmerksom på dette, bønnfaller jeg deg, ved din barmhjertighet som har overgått alle skapte ting, og ved din nåde som har omsluttet hele skaperverket, om å ta imot fra dine tjenere det som de er i stand til å fremvise på din sti. Hjelp dem derfor, ved din styrkende nåde, til å opphøye ditt ord og synge din pris.

Mektig er du til å gjøre det som behager deg. Du, i sannhet, er den overmåte herlige, den allvise.

Min Gud, som jeg tilber og ærer! Jeg bevitner din enhet og at du er en, og erkjenner med takk å ha mottatt dine gaver, både i fortiden og i nåtiden. Du er den overmåte gavmilde, hvis barmhjertighets rikelige regn har strømmet ned såvel over høy som over lav, og hvis nådes glans er blitt utøst over både de lydige og de opprørske.

O barmhjertighetens Gud, for hvis dør innbegrepet av barmhjertighet har bøyd seg, og om hvis Saks helligdom all miskunnhet, i sitt innerste vesen, har kretset, vi bønnfaller deg, idet vi trygler om din urgamle nåde og søker din gunst av i dag, om at du må ha barmhjertighet med alle som gir tilværelsens verden til kjenne, og ikke nekte dem utgytelsen av din nåde i dine dager.

Alle er bare fattige og trengende, og du er i sannhet den altbesittende, den altbetvingende, den allmektige.

O Gud, min Gud! Din nåde har gjort meg dristig, og din rettferdighet har fylt meg med skrekk. Lykkelig er det menneske som du har skjenket din nåde, og ve den som mottar din rettferdighet.

Herre! Jeg har flyktet fra din rettferdighet og søkt din nåde, har vendt meg bort fra din vrede og tryglet om din tilgivelse. Jeg bønnfaller deg, ved din makt, ditt herredømme, din herlighet og din velvilje, om å opplyse menneskeheten med din kunnskaps lys, slik at alle ting kan vise dine henders verk, røpe din krafts mysterier og åpenbare din kunnskaps lys.

Du er den som har fått alle ting til å tre frem og som har skint på dem med din omsorgs og ditt forsyns lys.

Du er den overmåte gavmilde, den nådige.

O Herre! Gjør det mulig for alle jordens folkeslag å oppnå adgang til din tros paradis, slik at intet skapt vesen må bli igjen utenfor ditt velbehags grenser.

Fra uminnelige tider har du vært mektig til å gjøre hva deg behager og suveren over hva du enn ønsker.

O du gode Herre! Du har frembragt hele menneskeslekten fra samme stamfar. Du har bestemt at alle skal tilhøre den samme husstand. I ditt hellige nærvær er de alle dine tjenere, og hele menneskeheten lever i ly av ditt tabernakel; alle har samlet seg ved ditt gavmilde bord; alle blir opplyst ved ditt forsyns lys.

O Gud! Du er god mot alle, du har sørget for alle, verner om alle, skjenker liv til alle. Du har utstyrt hver og en med talenter og evner, og alle er nedsenket i din barmhjertighets osean.

O du gode Herre! Foren alle. La religionene harmonere og gjør folkene til ett, så at de kan betrakte hverandre som en familie og hele jorden som ett hjem. Måtte de alle leve sammen i fullkommen fred og fordragelighet.

O Gud! Heis banneret for menneskehetens enhet.

O Gud! Opprett den Største Fred.

Knytt du, o Gud, hjertene sammen.

O du gode Far, Gud! Gled våre hjerter ved din kjærlighets duft. Gjør våre øyne strålende ved din ledelses lys. Fryd våre ører med ditt Ords melodi, og gi oss alle ly i ditt forsyns borg.

Du er den mektige og sterke, du er den tilgivende, og du er den som bærer over med alle menneskers feil.

• Fremsies daglig, morgen, middag og aften.
• La den som ønsker å be, vaske hendene, og mens han vasker dem, la ham si:

Styrk min hånd, o min Gud, så den kan gripe din Bok med en slik standhaftighet at verdens skarer ikke skal ha noen makt over den. Bevar den så fra å røre noe som helst som ikke hører den til. Du er i sannhet den allmektige, den sterkeste.

• Og la ham si mens han vasker ansiktet: Jeg har vendt mitt ansikt mot deg, o min Herre! Gjør det forklaret ved ditt åsyns lys. Bevar det så fra å vende seg mot noen annen enn deg.

• La ham så reise seg og si, med ansiktet vendt mot qiblih (*): Gud bevitner at der ikke er noen annen Gud enn ham. Ham tilhører åpenbaringens og skapningens riker. Han har i sannhet manifestert ham som er åpenbaringens morgengry, som samtalte på Sinai, ved hvem den høyeste horisont er bragt til å skinne og Lotustreet ved veis ende har talt, og ved hvem denne kallen har lydt for alle som er i himmel og på jord: “Se, den altbesittende er kommet. Jord og himmel, herlighet og herredømme tilhører Gud, alle menneskers Herre og besitteren av Tronen i det høye og jorden der nede!”

• La ham så, med hendene hvilende på knærne, bøye seg og si: Opphøyet er du over min lovprisning og den lovprisning som noen som helst utenom meg kan ytre, over min beskrivelse og den beskrivelse som alle i himmelen og alle på jorden måtte gi!

• La ham deretter, stående med åpne hender og med håndflatene vendt oppover mot ansiktet, si: O min Gud, la ikke ham bli skuffet som med bønnfallende hender har klynget seg til din barmhjertighets og nådes kjortelsøm, o du som er den mest barmhjertige av dem som viser barmhjertighet!

• La ham så sette seg og si: Jeg vitner om din enhet og om at du er en, og om at du er Gud og at der ikke er noen annen Gud utenom deg. Du har i sannhet åpenbart din Sak, oppfylt din Pakt og slått din nådes porter vidt opp for alle som bor i himmel og på jord. Måtte velsignelse og fred, hyllest og ære hvile over dem du elsker, dem som verdens omskiftelser og tilfeldigheter ikke har avskrekket fra å vende seg mot deg, og som har gitt alt de eide, i håp om å oppnå det som er hos deg. Du er i sannhet den evig tilgivende, den overmåte gavmilde.

*(Om noen i stedet for det lengre vers skulle velge å fremsi disse ord: “Gud bevitner at der ikke er noen annen Gud enn ham, hjelperen i fare, den selvbestående,” så ville det være tilstrekkelig. Det vil likeledes være tilstrekkelig om vedkommende mens han sitter velger å fremsi disse ord: “Jeg vitner om din enhet og om at du er en, og om at du er Gud og at der ikke er noen annen Gud utenom deg.”) () Tilbedelsens punkt, dvs. Bahjí, Akka.

O sannhetssøker! Hvis du ønsker at Gud skal åpne ditt øye, må du bønnfalle Gud, be til ham og samtale med ham ved midnatt idet du sier:

O Herre, jeg har vendt mitt ansikt mot din enhets rike og er nedsenket i din barmhjertighets hav. O Herre, gjør mine øyne forklaret ved synet av dine lys i denne mørke natt, og gled meg med din kjærlighets vin i denne vidunderlige tidsalder. O Herre, la meg høre din kallen, og la din himmels porter åpnes for mitt åsyn, slik at jeg kan skue din herlighets lys og drages mot din skjønnhet.

Sannelig, du er giveren, den gavmilde, den barmhjertige, den tilgivende.

O du barmhjertige Gud! O du end t mektig og sterk! O du kjærligste Far! Disse tjenere har samlet end t vender seg mot deg, bønnfaller din terskel og lengter etter dine utallige gaver fra den faste forvissning de har om deg. De har intet annet mål enn ditt velbehag. De har intet annet til hensikt enn å tjene menneskehetens verden.

O Gud! Gjør denne forsamling strålende. Fyll deres hjerter med ømhet. end t den Hellige Ånds gaver. Skjenk dem en himmelsk kraft. Velsign dem med et guddommelig sinn. Øk deres oppriktighet, så at de I all ydmykhet og botferdighet kan vende seg mot ditt rike og være beskjeftiget med å tjene menneskehetens verden. Måtte hver enkelt bli et strålende lys. Måtte hver enkelt bli en lysende stjerne. Måtte hver enkelt forskjønnes I farve og dufte av vellukt I Guds rike.

O gode Far! Skjenk oss dine velsignelser. Se ikke på våre mangler. Gi oss ly under din beskyttelse. Kom ikke våre synder I hu. Helbred oss med din nåde. Vi er svake; du er mektig. Vi er fattige; du er rik. Vi er syke; du er legen. Vi er trengende; du er overmåte gavmild.

O Gud! Betenk oss med ditt forsyn. Du er den sterke. Du er giveren. Du er den godgjørende.

O du gode Herre! Dette er dine tjenere som har samlet seg I dette møte, har vendt seg mot ditt rike og trenger din gave og velsignelse. O du Gud! Gi klart og tydelig til kjenne din enhets tegn end t nedlagt I alt livs innerste virkelighet.

Åpenbar og avdekk de gode egenskaper som du har latt ligge latent og skjult I disse menneskers innerste virkelighet.

O Gud! Vi er som planter, og din gavmildhet er som regnet; styrk disse planter og få dem til å vokse ved din gave. Vi er dine tjenere; fri oss fra materiens lenker. Vi er uvitende; gjør oss vise. Vi er døde; gjør oss levende. Vi er jordbundne; inngi oss ånd. Vi lider savn; gjør oss fortrolige med dine mysterier. Vi er trengende; skjenk oss rikdom og velsignelse fra ditt uuttømmelige skattkammer. O Gud! Gjenoppvekk oss; gi oss syn; gi oss hørsel; gjør oss kjent med livets mysterier, slik at ditt rikes hemmeligheter kan bli åpenbart for oss I denne tilværelsens verden og vi kan bekjenne din enhet. Enhver gave kommer fra deg; enhver velsignelse er din.

Du er mektig. Du er sterk. Du er giveren, og du er den evig gavmilde.

O Gud, min Gud! Vi er dine tjenere som har end toss Når dere går inn I rådsværelset, les da denne bønn med et hjerte som banker av kjærlighet til Gud og med en tunge så lutret at den kun kommer ham I hu, slik at den allmektige nådigst kan hjelpe dere til å end den største seier:

O Gud, min Gud! Vi er dine tjenere som har end toss med hengivenhet mot ditt hellige åsyn, som har løsrevet oss fra alt uten deg på denne strålende Dag. Vi har samlet oss I dette åndelige råd, forenet I våre synspunkter og tanker, med våre hensikter samstemt for å opphøye ditt Ord blant menneskene. O Herre, vår Gud! La oss bli din guddommelige ledelses tegn, din opphøyede tros bannere blant menneskene, tjenere av din mektige Pakt; o du vår høyeste Herre, la oss tilkjennegi din guddommelige enhet I ditt Abhá-rike og bli strålende stjerner som skinner over alle egner. Herre! Hjelp oss til å bli sjøer som duver ved din underfulle nådes bølger, elver som flyter fra dine overmåte herlige høyder, fagre frukter på din guddommelige Saks Tre, trær som svaier ved din gavmildhets milde vinder I din himmelske vingård. O Gud! Gjør våre sjeler avhengige av din guddommelige enhets Ord, og gled våre hjerter med din nådes utstrømninger, så vi kan forenes likesom bølgene på ett hav og smeltes sammen som strålene fra ditt skinnende lys, og slik at våre tanker, våre synspunkter og våre følelser kan bli som en virkelighet som tilkjennegir enhetens ånd verden over. Du er den nådige, den gavmilde, giveren, den allmektige, den barmhjertige, den medlidende.

Gjør våre trinn faste på din vei, o Herre, og styrk du våre hjerter I lydighet mot deg. Vend våre ansikter mot din enhets skjønnhet, og gled vårt indre med de tegn som viser at du end I din guddommelighet. Pryd våre legemer med din gavmildhets kappe, og fjern syndighetens slør fra våre øyne, og gi oss din nådes beger, slik at alt levende I sitt innerste vesen kan synge din pris ved synet av din storhet. Åpenbar så deg selv, o Herre, ved ditt barmhjertige ord og din guddommelige værens mysterium, slik at bønnens hellige henrykkelse kan fylle våre sjeler –en bønn som skal heve seg over ord og bokstaver og være mer enn mumlingen av stavelser og lyder –slik at alle ting kan smelte sammen til intet overfor åpenbaringen av din herlighet.

Herre! Dette er tjenere end t forblitt tro mot din end to ditt Testamente, som har holdt fast ved troskapens end I din Sak og klynget seg til din storhets kjortelsøm. Hjelp dem, o Herre, med din nåde, skjenk fasthet ved din makt og styrk deres lender I lydighet mot deg.

Du er den tilgivende, den nådige.

• Naw-rúz, den 21. mars, er den første dag i bahá’í året, en gledens dag.

Lovet være du, o min Gud, for at du har forordnet naw-rúz som en høytid for dem som har holdt fasten av kjærlighet til deg og avholdt seg fra alt som er avskyelig for deg. Gi, o min Herre, at din kjærlighets ild og varmen fremkalt av fasten som du har påbudt, kan oppflamme dem for din Sak, og gjøre dem beskjeftiget med å prise deg og ihukomme deg.

Siden du har prydet dem, o min Herre, med smykket av den faste som du har foreskrevet, så pryd dem også med din anerkjennelses smykke, ved din nåde og rike gunst. For menneskenes gjerninger er alle avhengige av ditt velbehag, og er betinget av din befaling. Skulle du betrakte den som har brutt fasten som en som hadde holdt den, så ville et slikt menneske bli regnet blant dem som fra evighet hadde holdt fasten. Og skulle du bestemme at den som har holdt fasten har brutt den, så ville dette mennesket bli talt blant slike som har forårsaket at din åpenbarings kappe ble tilsmusset av støv, og som er blitt ført langt bort fra denne levende kildes krystallklare vann.

Du er den ved hvem fanen “Prisverdig er du i dine gjerninger” er blitt hevet, og banneret “Adlydt blir du i din befaling” er utfoldet. Gjør denne din stilling kjent for dine tjenere, o min Gud, slik at de kan bli gjort oppmerksom på at alle tings fortreffelighet er avhengig av din befaling og ditt ord, og at enhver handlings verdi er betinget av din tillatelse og din viljes velbehag, og slik at de kan erkjenne at de menneskelige gjerningers tøyler ligger i din anerkjennelses og befalings grep. Gjør dette kjent for dem, slik at intet som helst kan stenge dem ute fra din skjønnhet, i disse dager da Kristus utbryter: “All herskermakt ligger hos deg, o du Åndens (*) Far”, og din Venn (**) roper ut: “Ære være deg, o høyst-elskede, for at du har avdekket din Skjønnhet og nedskrevet for dine utvalgte det som vil gjøre at de når frem til setet for åpenbaringen av ditt Største Navn, ved hvilket alle folkeslag har jamret seg, med unntak av slike som har løsrevet seg fra alt annet enn deg og vendt seg mot ham som er åpenbareren av deg selv og manifestasjonen av dine egenskaper.”

Han som er din Gren, og hele ditt følge, o min Herre, har i dag brutt sin faste etter å ha overholdt den innenfor ditt kongesetes enemerker, og i sin iver etter å behage deg. Bestem du for ham, og for dem, og for alle slike som har trådt inn i ditt nærvær i disse dager, alt det gode som du forordnet i din Bok. Gi dem så det som vil være dem til gavn både i dette liv og i livet hinsides.

Du er i sannhet den allvitende, den allvise. () Jesus (**) Muhammed

Morgen

Jeg har våknet under din beskyttelse, o min Gud, og det sømmer seg for den som søker denne beskyttelse å forbli i ditt verns helligdom og ditt forsvars faste borg. Opplys mitt indre, o min Gud, med glansen fra din åpenbarings daggry, likesom du opplyste mitt ytre vesen med din nådes morgenrøde.

O min Gud og min Mester! Jeg er din tjener og sønn av din tjener. Jeg stod opp fra mitt leie i denne morgenstund da din enhets sol skinte frem fra din viljes daggry og kastet sin stråleglans ut over hele verden, slik det var forordnet i din befalings Bøker.

Lovet være du, o min Gud, for at vi har våknet opp til glansen av din kunnskaps lys. Send så ned over oss, o min Herre, det som vil gjøre oss i stand til å unnvære hvem som helst uten deg, og som vil fri oss for all tilknytning til noe annet enn deg selv. Nedskriv enn videre for meg, og for dem som er meg kjær, og for min slekt, mann som kvinne, det som er godt i denne verden og den kommende verden. Beskytt oss derfor, ved ditt ufeilbarlige vern, o du hele skapningens elskede og hele universets attrå, mot dem som du har gjort til manifestasjoner av den onde hvisker og som hvisker i menneskenes bryst. Mektig er du til å handle etter ditt behag. Du er i sannhet den allmektige, hjelperen i fare, den selvbestående.

Velsign du, o Herre min Gud, ham som du har satt over dine ypperste titler, og ved hvem du har sondret mellom de gudfryktige og de onde, og hjelp oss nådigst til å gjøre det som du elsker og attrår. Velsign du enn videre, o min Gud, dem som er dine Ord og dine Bokstaver, og dem som har festet sitt blikk på deg, og vendt seg mot ditt åsyn, og lyttet når du kalte.

Du er i sannhet alle menneskers Herre og Konge og har makt over alle ting.

Lovpriset være ditt navn, o du som har grepet sjelens tøyler hos alle dem som har anerkjent deg, og som i din høyre hånd holder skjebnen til alle som er i himmelen og alle som er på jorden! Du gjør, gjennom din veldes kraft, hva du vil og forordner ved din viljes virksomhet hva du behager. De mest målbevisste menneskers vilje er som intet sammenlignet med din viljes bydende tegn, og dine ubøyeligste skapningers besluttsomhet blir til intet overfor de mangfoldige åpenbaringer av din urokkelige fasthet.

Du er den som, ved et ord fra din munn, har henrykket dine utvalgtes hjerter så sterkt at de i sin kjærlighet til deg har løsrevet seg fra alt uten deg selv og gitt sitt liv og ofret sin sjel på din sti, og for din skyld har utholdt det som ingen av dine skapninger har utholdt.

Jeg er en av dine tjenerinner, o min Herre! Jeg har vendt mitt ansikt mot din barmhjertighets bolig og har søkt dine mangfoldige gunstbevisningers undere, for alle lemmene på mitt legeme forkynner at du er den uendelig gavmilde, den hvis nåde er umåtelig.

O du, hvis åsyn er det jeg tilber, hvis skjønnhet er min helligdom, hvis kongesete er mitt mål, hvis ihukommelse er mitt ønske, hvis hengivenhet er min trøst, hvis kjærlighet har unnfanget meg, hvis lovprisning er min ledsager, hvis nærhet er mitt håp, hvis nærvær er min største lengsel og sterkeste higen! Ikke skuff meg, bønnfaller jeg deg, ved å holde tilbake fra meg de ting som du forordnet for de utvalgte blant dine tjenerinner, og skjenk meg det som er godt i denne verden og i den kommende verden.

Du er i sannhet skaperverkets Herre. Ingen Gud er der utenom deg, den evig tilgivende, den mest gavmilde.

Priset og forherliget er du, o min Gud! Jeg trygler deg ved sukkene fra dem som elsker deg og ved tårene som felles av dem som lengter etter å skue deg, om ikke å holde dine kjærlige velsignelser tilbake fra meg i din tid eller å avskjære meg fra å lytte til melodiene fra Duen som priser din enhet vendt mot lyset som skinner fra ditt åsyn. Jeg er den som lever i armod, o Gud! Se, jeg klynger meg til ditt navn, den altbesittende. Jeg er den som visselig skal forgå; se, jeg klamrer meg til ditt navn, den uforgjengelige. Jeg bønnfaller deg derfor, ved ditt Selv, du den opphøyede, den høyeste, om ikke å prisgi meg mitt eget selv og en fordervet tilbøyelighets lyster. Hold du min hånd i din styrkes hånd, og frels meg fra mine innbilningers og tomme forestillingers dyp, og rens meg for alt som er avskyelig for deg.

La meg så vende meg helt og fullt mot deg, sette all min lit til deg, søke deg som min tilflukt og flykte hen til ditt åsyn. Du er i sannhet den som ved sin veldes makt gjør hva han enn ønsker, og som ved sin viljes kraft befaler hva han enn velger. Ingen kan hindre at dine tilskikkelser går sin gang; ingen kan gi dine forordninger et annet forløp. Du er i sannhet den allmektige, den overmåte herlige, den mest gavmilde.

Ære være deg, o min Gud! Om det ikke var for de lidelser som blir utholdt på din sti, hvordan kunne det erkjennes hvem som virkelig elsker deg? Og var det ikke for de prøvelser som blir gjennomlevet av kjærlighet til deg, hvordan kunne stillingen til dem som lengter etter deg bli åpenbart? Din makt er mitt vitne! Ledsagerne for alle som tilber deg, er de tårer de feller, og trøsterne for slike som søker deg, er de stønn de utstøter, og føden for dem som iler for å møte deg, er bruddstykkene av deres sønderknuste hjerter.

Hvor sødmefylt den bitre død synes meg når den lides på din sti, og hvor dyrebare dine fienders piler er meg når jeg rammes av dem for at ditt ord må bli opphøyet! La meg, o min Gud, i din Sak drikke i dype drag av hva du enn har ønsket, og send ned over meg, i din kjærlighet, alt som du har forordnet. Ved din herlighet! Jeg ønsker bare det som du ønsker, og holder kjært det som du har kjært. Til deg har jeg, til alle tider, satt all min lit og fortrøstning.

Jeg bønnfaller deg, o min Gud, om å la fremstå som hjelpere for denne åpenbaring slike som skal regnes for å være ditt navn og ditt herredømme verdig, så at de kan minnes meg blant dine skapninger, og heise dine seiersfaner i ditt rike.

Mektig er du til å gjøre det som behager deg. Ingen annen Gud er der enn deg, hjelperen i fare, den selvbestående.

Ære være deg, o Herre min Gud! Bring ikke fornedrelse over ham som du har opphøyet ved styrken av ditt evigvarende herredømme, og før ikke langt bort fra deg ham som du har gitt å tre inn i din evighets tabernakel. Vil du, o min Gud, forstøte ham som du har skjermet ved ditt herredømme, og vil du vise bort fra deg, o min lengsel, ham som har funnet tilflukt hos deg? Kan du fornedre ham som du har opphøyet, eller glemme ham som du gav evnen til å minnes deg?

Lovpriset, uendelig lovpriset er du! Du er den som fra evighet har vært hele skaperverkets Konge og dets første årsak, og du vil til evighet forbli alle skapte tings Herre og deres forordner. Lovpriset er du, o min Gud! Hvis du opphører å være barmhjertig mot dine tjenere, hvem vil da vise barmhjertighet mot dem? Og hvis du avslår å hjelpe dem du elsker, hvem er det som kan hjelpe dem?

Lovpriset, umåtelig lovpriset er du! Du er elsket i din sannhet, og sannelig, deg tilber vi alle; og du er åpenbar i din rettferdighet, og sannelig, om deg bærer vi alle vitnesbyrd. Du er i sannhet elsket i din nåde. Ingen annen Gud er der enn deg, hjelperen i fare, den selvbestående.

O du hvis nærhet er mitt ønske, hvis nærvær er mitt håp, hvis ihukommelse er min attrå, hvis herlighets kongesete er mitt mål, hvis bolig er mitt siktepunkt, hvis navn er min helbredelse, hvis kjærlighet er mitt hjertes stråleglans, hvis tjeneste er min sterkeste higen! Jeg bønnfaller deg ved ditt navn, hvorved du har satt dem som har anerkjent deg i stand til å heve seg mot de herligste høyder av kunnskap om deg, og hvorved du har gjort det mulig for slike som inderlig tilber deg å stige opp til og tre inn på enemerkene for dine hellige gunstbevisningers kongesete, om å hjelpe meg til å vende mitt ansikt mot ditt åsyn, og til å feste mitt blikk på deg og til å tale om din herlighet.

Jeg er den, o min Herre, som har glemt alt annet enn deg og vendt seg mot din nådes daggry, som har forsaket alt unntatt deg i håp om å komme ditt kongesete nærmere. Se meg derfor med mitt blikk rettet opp mot det sted som skinner ved glansen fra ditt åsyns lys. Send da ned over meg, o min elskede, det som vil gjøre meg i stand til å være urokkelig i din Sak, så at de vantros tvil ikke må hindre meg i å vende meg mot deg.

Du er sannelig maktens Gud, hjelperen i fare, den overmåte herlige, den allmektige.

O medlidende Gud! Deg skje takk for at du har vekket meg og gjort meg bevisst. Du har gitt meg et seende øye og skjenket meg et lydhørt øre, ført meg til ditt rike og ledet meg til din sti. Du har vist meg den rette vei og gitt meg å tre inn i forløsningens ark. O Gud! La meg forbli standhaftig, og gjør meg sterk og trofast. Beskytt meg mot hårde prøvelser, og bevar og vern meg i din Pakts og ditt Testamentes sterkt befestede festning. Du er den mektige. Du er den seende. Du er den hørende.

O du medlidende Gud! Gi meg et hjerte som, liksom et glass, kan gjennomstråles av din kjærlighets lys, og skjenk meg tanker som kan forandre verden til en rosenhave ved utgytelsene av himmelsk nåde.

Du er den medlidende, den barmhjertige. Du er den store, velgjørende Gud.

Jeg er, o min Herre, den som har vendt sitt ansikt mot deg og satt sitt håp til din nådes undere og din gavmildhets åpenbaringer. Jeg ber deg om at du ikke vil tillate at jeg vender meg skuffet bort fra din barmhjertighets dør, ei heller overlate meg til slike av dine skapninger som har fornektet din Sak.

Jeg er, o min Gud, din tjener og sønn av din tjener. Jeg har erkjent din sannhet i dine dager og styrt mine skritt mot din enhets strender, og jeg bekjenner at du er en, anerkjenner din enhet og håper på din tilgivelse og forlatelse. Mektig er du til å gjøre hva du vil; ingen Gud er der utenom deg, den overmåte herlige, den evig tilgivende.

Priset være ditt navn, o min Gud og alle tings Gud, min herlighet og alle tings herlighet, min attrå og alle tings attrå, min styrke og alle tings styrke, min Konge og alle tings Konge, min besitter og alle tings besitter, mitt mål og alle tings mål, min drivende kraft og alle tings drivende kraft! Jeg bønnfaller deg om ikke å la meg bli holdt tilbake fra dine kjærlige velsignelsers osean, eller forbli langt borte fra din nærhets strender.

Hva som helst annet enn deg, o min Herre, gavner meg ikke, og lett adkomst til hvem som helst foruten deg er meg til ingen nytte. Jeg trygler deg, ved din rikdoms fylde, hvorved du stilte deg uberoende av alt annet enn deg selv, om å telle meg blant slike som har vendt sitt ansikt mot deg og reist seg for å tjene deg.

Tilgi så, o min Herre, dine tjenere og dine tjenerinner. Du er i sannhet den evig tilgivende, den mest medlidende.

All ære være deg, o min Gud, som er kilden til all herlighet og velde, til storhet og ære, til overherredømme og herskermakt, til opphøyethet og nåde, til ærefrykt og kraft. Hvem du enn vil gir du å nærme seg det Største Osean, og hvem du enn vil lar du få æren av å anerkjenne ditt Eldste Navn. Av alle som er i himmel og på jord evner ingen å holde stand mot din overordnede viljes gang. Fra all evighet har du hersket over hele skapningen, og du vil for alltid fortsette å utøve din myndighet over alle skapte ting. Der er ingen annen Gud enn deg, den allmektige, den mest opphøyede, den overmåte sterke, den allvise.

Gjør dine tjeneres ansikter forklaret, o Herre, slik at de kan skue deg; og rens deres hjerter så de kan vende seg til dine himmelske gunstbevisningers kongesete, og anerkjenne ham som er manifestasjonen av ditt Selv, og ditt innerste vesens daggry. Sannelig, du er Herren over alle verdener. Der er ingen annen Gud enn deg, den uhemmede, den altbetvingende.

Lovpriset være ditt navn, o min Gud, for at du har åpenbart den Dag som er dagenes konge, den Dag som du forkynte for dine utvalgte og dine profeter i dine ypperste tavler, den Dag da du kastet glansen av alle dine navns herlighet over alle skapte ting. Storlig velsignet er hver den som har vendt seg mot deg, og trådt inn i ditt nærvær, og hørt din røst tale.

Jeg bønnfaller deg, o min Herre, ved hans navn som dine navns rike kretser om i tilbedelse, om at du nådigst vil hjelpe dem som er deg kjær til å forherlige ditt ord blant dine tjenere, og til å spre din lovprisning viden om blant dine skapninger, så at din åpenbarings henrykkelse kan fylle sjelene hos alle som bor på din jord.

Siden du har ledet dem, o min Herre, til din nådes levende vann, så gi ved din gavmildhet at de ikke må holdes tilbake fra deg; og siden du har kalt dem til din trones bolig, så driv dem ikke ut fra ditt nærvær, ved din miskunnhet. Send ned over dem det som fullstendig vil løsrive dem fra hva som helst annet enn deg og gjøre dem i stand til å sveve i din nærhets atmosfære, på en slik måte at hverken undertrykkerens makt eller hentydningene fra dem som ikke har trodd på ditt umåtelig opphøyede og uendelig mektige Selv, vil makte å holde dem tilbake fra deg.

O Gud, som er opphavet til alle manifestasjoner, kilden til alle kilder, opprinnelsen til alle åpenbaringer, utspringet for alle lys! Jeg bevitner at ved ditt navn er forståelsens himmel blitt prydet, og ytringens osean bragt til å bølge, og ditt forsyns forordninger kunngjort for alle religioners tilhengere.

Jeg bønnfaller deg om å gjøre meg så rik at jeg kan gi avkall på alt uten deg, og bli gjort uavhengig av enhver unntatt deg. La det så, fra din gavmildhets skyer, regne ned over meg det som skal gavne meg i enhver verden av dine verdener. Hjelp meg så, ved din styrkende nåde, til å tjene din Sak blant dine tjenere på en slik måte at jeg kan fremvise det som vil få meg til å bli husket så lenge ditt eget rike består og ditt herredømme vil vare.

Dette er din tjener, o min Herre, som med hele sitt vesen har vendt seg mot din gavmildhets horisont og din nådes osean og dine gavers himmel. Gjør da med meg som det anstår seg din velde, og din herlighet, og din gavmildhet og din nåde.

Du er i sannhet styrkens og maktens Gud, som er den rette til å svare dem som bønnfaller deg. Der er ingen Gud uten deg, den allvitende, den allvise.

Ære være deg, o verdens Herre og folkenes attrå, o du som er blitt åpenbar i det Største Navn, slik at visdommens og ytringens perler er kommet til syne fra muslingene i din kunnskaps veldige hav, og slik at den guddommelige åpenbarings himler er blitt prydet med lyset fra ditt åsyns gryende sol.

Jeg ber deg inderlig -ved det Ord ved hvilket ditt bevis ble fullendt blant dine skapninger og ved hvilket ditt vitnesbyrd ble fullbyrdet blant dine tjenere -om å styrke ditt folk i det som vil få Sakens åsyn til å stråle i ditt rike, som vil plante din makts faner blant dine tjenere og heise din ledelses bannere i alle dine land og riker.

O min Herre! Du ser dem klynge seg til din nådes bånd og holde fast ved din velgjørenhets kjortelsøm. Bestem for dem det som kan dra dem nærmere deg, og hold dem borte fra alt annet enn deg.

Jeg ber deg inderlig, o du tilværelsens Konge og beskytter av det sette og det usette, om å gjøre enhver som reiser seg for å tjene din Sak lik et hav som beveger seg ved ditt ønske, lik en som er satt i brann av ilden i ditt Hellige Tre, og som skinner fra horisonten av din viljes himmel. Sannelig, du er den mektige, som hverken hele verdens makt eller folkenes styrke kan svekke. Der er ingen Gud uten deg, den ene, den uforlignelige, beskytteren, den selvbestående.

O du gode Herre! Lovet være du for at du har vist oss ledelsens vei, åpnet rikets dører og åpenbart deg gjennom virkelighetens sol. Til de blinde har du gitt syn; til de døve har du skjenket hørsel; du har gjenoppvekket de døde; du har gjort de fattige rike; du har vist veien for dem som er kommet på avveier; du har ledet dem som har uttørrede lepper til ledelsens kilde; du har tillatt de tørstende fisker å nå virkelighetens osean; og du har innbudt de flakkende fugler til nådens rosenhave.

O du allmektige! Vi er dine tjenere og dine fattige; vi er langt borte og lengter etter ditt nærvær; vi tørster etter vannet fra din kilde; vi er syke og lengter etter din helbredelse. Vi vandrer på din sti og har intet annet mål eller håp enn å spre din vellukt, slik at alle sjeler kan rope ut: “O Gud, led oss til den strake vei.” Måtte deres øyne bli åpnet slik at de kan se lyset, og måtte de bli befridd fra uvitenhetens mørke. Måtte de samle seg rundt din ledelses lampe. Måtte enhver som er tomhendt motta sin del. Måtte de berøvede bli fortrolige med dine mysterier.

O allmektige! Se på oss med barmhjertighetens blikk. Tilstå oss guddommelig bekreftelse. Skjenk oss den Hellige Ånds inspirasjon, så at vi kan vi kan bli hjulpet i din tjeneste, og, lik tindrende stjerner, skinne med din ledelses lys i disse egner.

Sannelig, du er den sterke, den mektige, den vise og den seende.

O du uforlignelige Gud! O du kongerikets Herre! Disse sjeler er din himmelske hær. Bistå dem, og gjør dem seierrike med styrkene fra den høyeste hærskare, slik at hver av dem kan bli som et regiment og erobre disse land ved Guds kjærlighet og den guddommelige læres lys.

O Gud! Vær du deres støtte og deres hjelper, og i villmarken, på fjellet, i dalen, i skogen, på prærien og på havet, vær du deres fortrolige, slik at de kan la sin stemme runge ved kongerikets kraft og den Hellige Ånds inspirasjon.

Sannelig, du er den sterke, den veldige og den allmektige, og du er den vise, den hørende og den seende.

O Gud, min Gud! Du ser meg - jeg er henrevet og drages mot ditt herlige rike, jeg er oppflammet av din kjærlighets ild blant menneskene, en talsmann for ditt rike i disse store og vidstrakte land, løst fra alt uten deg; jeg setter min lit til deg, gir avkall på hvile og velvære, langt borte fra mitt hjemland, en vandrer i disse egner, en fremmed som er strukket til jorden, ydmyk for din opphøyede Terskel, underdanig overfor din allmektige herlighets himmel; jeg bønnfaller deg ved midnattstid og ved daggry, trygler og påkaller deg morgen og aften om nådigst å hjelpe meg til å tjene din Sak, til å utbre din lære og til å opphøye ditt Ord overalt i Østen og Vesten.

O Herre! Gjør min rygg sterk, gjør meg i stand til å bestrebe meg til det ytterste i din tjeneste og overlat meg ikke til meg selv, ensom og hjelpeløs i disse egner.

O Herre! La meg ha samfunn med deg i min ensomhet og vær min ledsager i disse fremmede land.

Sannelig, du bestyrker hvem du vil i det som du ønsker, og sannelig, du er den uendelig sterke, den allmektige.

O Gud! O Gud! Du ser min svakhet, beskjedenhet og ydmykhet overfor dine skapninger; likevel har jeg satt min lit til deg og reist meg for å fremme din lære blant dine sterke tjenere, i tillit til din kraft og makt. O Herre! Jeg er en vingestekket fugl og ønsker inderlig å sveve oppover i ditt uendelige rom. Hvordan er det mulig for meg å gjøre dette uten ved ditt forsyn og din nåde, din bestyrkelse og hjelp?

O Herre! Forbarm deg over min svakhet og styrk meg med din kraft. O Herre! Forbarm deg over min avmakt og hjelp meg med din styrke og din velde.

O Herre! Om den Hellige Ånds ånde skulle bestyrke den svakeste av alle skapninger, ville han oppnå alt han trakter etter og besitte hva han enn ønsker. Sannelig, du har hjulpet dine tjenere i fortiden, og selv om de var de svakeste av dine skapninger, de ringeste av dine tjenere og de ubetydeligste av dem som levde på jorden, så gikk de - ved ditt bifall og din kraft - foran de prektigste av ditt folk og de edleste av menneskeheten. Mens de tidligere var som møll, ble de lik kongelige falker, og mens de før var som bekker, ble de lik sjøer, ved din gave og din barmhjertighet. De ble, ved din uendelig store gunst, stjerner som skinner fra ledelsens horisont, fugler som synger i udødelighetens rosenhaver, løver som brøler i kunnskapens og visdommens skoger og hvaler som svømmer i livets oseaner.

Sannelig, du er den milde, den sterke, den mektige, og den nådigste av de nådige.

O min Gud! O min Gud! Du ser meg i min ringhet og svakhet, beskjeftiget med dette største foretagende, fast bestemt på å oppløfte ditt ord blant massene og på å utbre din lære blant dine folk. Hvordan kan jeg lykkes med mindre du bistår meg med den Hellige Ånds ånde, hjelper meg til seier med hærskarene fra ditt herlige rike og utøser over meg dine bekreftelser, som alene kan forvandle en mygg til en ørn, en vanndråpe til elver og sjøer og et atom til lys og soler? O min Herre! Bistå meg med din seierrike og virkningsfulle kraft, så at min tunge kan prise deg og tale om dine egenskaper blant alle mennesker og min sjel strømme over av din kjærlighets og kunnskaps vin.

Du er den allmektige og den som gjør hva du enn vil.

Lovet være du, o Herre min Gud, min Mester! Du hører de klagende sukk fra dem som, skjønt de lenges etter å skue ditt åsyn, likevel er adskilt fra deg og langt borte fra ditt kongesete. Du bevitner de veklager som de som har anerkjent deg utgyter fordi de er vist bort fra deg og stunder etter å møte deg. Jeg bønnfaller deg ved de hjerter som ikke rommer noe annet enn din ihukommelses og lovprisnings skatter, og som bare fremviser vitnesbyrdene om din storhet og tegnene på din velde, om å skjenke dine tjenere som lengter etter deg styrke til å nærme seg setet for åpenbaringen av din herlighets glans, og om å hjelpe dem som har satt sitt håp til deg å tre inn i din overopphøyede velviljes og barmhjertighets tabernakel.

Naken er jeg, o min Gud! Kle meg med dine kjærlige velsignelsers kappe. Jeg er såre tørst; gi meg å drikke av din rike velviljes oseaner. Jeg er en fremmed; før meg nærmere dine gavers kilde. Jeg er syk; overstenk meg med din nådes helbredende vann. Jeg er en fange; fri meg fra min trelldom, ved din veldes makt og gjennom din viljes kraft, så at jeg kan sveve på løsrivelsens vinger hen mot din skapnings høyeste tinder. Du gjør sannelig hva du velger. Der er ingen annen Gud enn deg, hjelperen i fare, den overmåte herlige, den uhemmede.

Ære være deg, o min Gud! Du hører dem som inderlig elsker deg jamre seg i sin adskillelse fra deg og slike som har anerkjent deg klage seg fordi de er langt borte fra ditt nærvær. Slå du din nådes porter opp for deres øyne, slik at de kan tre inn gjennom dem med din tillatelse og etter din vilje, og kan stå for din veldes trone, og høre din røst tale, og bli opplyst av glansen fra ditt åsyns lys.

Mektig er du til å gjøre det som deg behager. Ingen kan motstå kraften i din overlegne makt. Fra evighet var du alene, uten like, og til evighet vil du forbli høyt hevet over alle tanker om og enhver beskrivelse av deg. Ha derfor barmhjertighet med dine tjenere ved din nåde og gavmildhet, og tillat dem å ikke bli holdt tilbake fra bredden av din nærhets osean. Dersom du vender deg bort fra dem, hvem er det så som kan være deres venn, og hvis du støter dem langt bort fra deg, hvem er det da som kan hjelpe dem? De har ingen annen Herre utenom deg, ingen å tilbe uten deg. Vis du storsinn overfor dem ved din gavmilde nåde.

Du er i sannhet den evig tilgivende, den mest medlidende.

Jeg bønnfaller deg ved lysglansen fra ditt herlige åsyn, ved din urgamle storhets velde og ved ditt altoverskyggende herredømmes kraft, om å forordne for oss i denne stund ethvert mål av det som er godt og tilbørlig og om å bestemme for oss enhver andel av din nådes utgytelser. For det å skjenke gaver volder deg ikke tap, heller ikke minsker utdeling av gunstbevisninger din rikdom.

Forherliget er du, o Herre! I sannhet er jeg fattig mens du visselig er rik; i sannhet er jeg ringe mens du visselig er mektig; i sannhet er jeg maktesløs mens du visselig er sterk; i sannhet er jeg fornedret mens du visselig er den mest opphøyede; i sannhet lever jeg i trengsel mens du visselig er maktens Herre.

*“Bahá’í ekteskap er forening og inderlig hengivenhet mellom de to ter. De må imidlertid utvise den største omhu og lære hverandres karakter å kjenne. Dette evige bånd bør stadfestes av en fast pakt, og hensikten bør være å frembringe harmoni, vennskap og enhet og å oppnå evig liv.” - Abdu’l-Bahá -Ekteskapsløftet - de ord som skal sies av bruden og brudgommen enkeltvis i nærvær av minst to vitner godkjent av det Lokale Råd -er, som foreskrevet i “Ki-i-Aqdas” (“Den Helligste Bok”): “Sannelig, vi vil alle holde fast ved Guds vilje.”

Han er giveren, den gavmilde!

Lovet være Gud, den urgamle, den evindelige, den uforanderlige, den evige! Han som i sitt eget vesen har bevitnet at han i sannhet er den ene, den eneste, den uhindrede, den opphøyede. Vi vitner om at sannelig, der er ingen annen Gud enn ham, og vi erkjenner hans enhet, bekjenner at han er en. Han har alltid hatt tilhold i utilgjengelige høyder, på sin opphøyethets tinde, helliggjort fra omtale av noen unntatt ham selv, fri fra beskrivelse av noen annen enn ham.

Og da han ønsket å vise nåde og velgjørenhet overfor menneskene, og å skape orden i verden, åpenbarte han forordninger og skapte lover; deriblant innstiftet han loven om ekteskap, gjorde den til en velværets og frelsens festning og påla oss den i det som ble sendt ned fra hellighetens himmel i hans Helligste Bok. Han sier, stor er hans herlighet: “Inngå ekteskap, o mennesker, så det fra dere kan fremstå den som vil minnes meg blant mine tjenere; dette er ett av mine bud til dere; adlyd det som en hjelp for dere selv.”

Svangerskap Min Herre! Min Herre! Jeg priser deg og jeg takker deg for det hvormed du har begunstiget din ydmyke tjenerinne, din trell som trygler og bønnfaller deg, fordi du I sannhet har ledet henne til ditt åpenbare rike og latt henne få høre din opphøyede kallen I den timelige verden og skue dine tegn som viser at ditt seierrike herredømme over alle ting er kommet til syne.

O min Herre, jeg vier det uns t I mitt morsliv til deg. Gjør det derfor til et rosverdig barn I ditt rike og uns t skjebnens yndling ved din uns tog din gavmildhet; la det utvikles og vokse opp I din oppdragelses varetekt. Sannelig, du er den gavmilde! Sannelig, du er den nåderike Herre!

Han er Gud! O uforlignelige Herre! I din allmektige visdom har du pålagt folkene ekteskap, så at generasjonene kan etterfølge hverandre i denne timelige verden, og så at de, så lenge verden skal bestå, alltid kan være beskjeftiget ved din enhets terskel med tjeneste og tilbedelse, med hyllest, tilkjennegivelse av ærefrykt, og lovprisning. “Jeg har ikke skapt ånder og mennesker for annet enn at de skulle tilbe meg.” Måtte du derfor i din barmhjertighets himmel vie disse to fugler fra din kjærlighets rede og gjøre dem til et middel til å tiltrekke evig nåde, slik at det fra foreningen av disse to kjærlighetens sjøer kan heve seg en bølge av ømhet som skyller det rene og gode avkoms perler opp på livets strand. “Han har latt de to sjøer flyte fritt, så at de skal møte hverandre: mellom dem er det et skille som de ikke overskrider. Hvilken av deres Herres velgjerninger vil dere da benekte? Fra hver av dem henter han opp større og mindre perler.”

O du gode Herre! La du dette ekteskap frembringe koraller og perler. Du er i sannhet den allmektige, den største, den evig tilgivende.

O Gud! O Gud! Dette er en vingestekket fugl, og dens flukt er meget langsom. Hjelp den, så den kan fly mot lykkens og frelsens tinde, vinge sin vei med den største glede og fryd gjennom det uendelige himmelrom, istemme sin melodi i ditt Høyeste Navn i alle egner, fryde ørene med denne kallen og gjøre øynene strålende ved synet av ledelsens tegn!

O Herre! Jeg er enslig, alene og ubetydelig. For meg er der ingen annen støtte enn deg, ingen hjelper unntatt deg og ingen forsørger uten deg. Styrk meg i din tjeneste, bistå meg med dine engleskarer, gjør meg seierrik i utbredelsen av ditt Ord og la meg få forkynne din visdom blant dine skapninger. Sannelig, du er de svakes hjelper og forsvareren for de små, og sannelig, du er den sterke, den mektige og den uhemmede!

O Herre! Hen til deg tyr jeg for å finne tilflukt, og henimot alle dine tegn vender jeg mitt hjerte.

O Herre! Om jeg er på reise eller hjemme, i mitt virke eller i mitt arbeid, så setter jeg all min lit til deg.

Gi meg derfor din fyldestgjørende hjelp for således å gjøre meg uavhengig av alle ting, o du som er uovertruffen i din barmhjertighet!

Skjenk meg min del, o Herre, slik du behager, og gjør meg tilfreds med hva du enn har forordnet for meg.

Hos deg ligger den absolutte myndighet til å befale.

Min Herre! Min Herre! Jeg priser deg og jeg takker deg for det hvormed du har begunstiget din ydmyke tjenerinne, din trell som trygler og bønnfaller deg, fordi du I sannhet har ledet henne til ditt åpenbare rike og latt henne få høre din opphøyede kallen I den timelige verden og skue dine tegn som viser at ditt seierrike herredømme over alle ting er kommet til syne.

O min Herre, jeg vier det uns t I mitt morsliv til deg. Gjør det derfor til et rosverdig barn I ditt rike og uns t skjebnens yndling ved din uns tog din gavmildhet; la det utvikles og vokse opp I din oppdragelses varetekt. Sannelig, du er den gavmilde! Sannelig, du er den nåderike Herre!

Ære være deg, o Herre, du som har frembragt alle skapte ting, ved din befalings kraft.

O Herre! Bistå dem som har forsaket alt annet enn deg, og skjenk dem en stor seier. Send ned til dem, o Herre, skaren av engler fra himmelen og fra jorden og fra alt som er mellom dem, for å hjelpe dine tjenere, for å komme dem til unnsetning og styrke dem, for å sette dem i stand til å oppnå fremgang, for å støtte dem, for å ikle dem herlighet, for å skjenke dem ære og opphøyelse, for å berike dem og for å gi dem å vinne en vidunderlig seier.

Du er deres Herre, himlenes og jordens Herre, alle verdeners Herre. Styrk denne tro, o Herre, gjennom disse tjeneres kraft, og gi dem å vinne seier over alle verdens folk; for de er i sannhet dine tjenere som har løsrevet seg fra alt annet enn deg, og du er sannelig de sanne troendes beskytter.

Gi du, o Herre, at deres hjerter -gjennom troskap mot denne din ukrenkelige tro -kan bli sterkere enn noe annet i himmelen og på jorden og i hva som enn er mellom dem; og styrk, o Herre, deres hender med tegnene på din underfulle kraft slik at de kan åpenbare din kraft for hele menneskehetens øyne.

Forherliget være du, o min Gud! Se -mitt hode er rede til å falle for din viljes sverd, min hals er beredt til å bære ditt ønskes lenker, mitt hjerte lengter etter å bli gjort til skyteskive for din forordnings piler, mine øyne venter på å skue din underfulle barmhjertighets merker og tegn. For hva som enn kan vederfares meg fra deg er det kjæreste ønske for dem som tørster etter å møte deg, og den sterkeste lengsel hos slike som har nærmet seg ditt kongesete.

Ved din veldes herlighet, o du min høyt elskede! Å ha ofret mitt liv for ditt Selvs manifestasjoner, å ha gitt min sjel som offer på den vei som din vidunderlige Skjønnhets åpenbarere har vandret, er å ha ofret min ånd for din ånd, mitt vesen for ditt vesen, min ære for din ære. Det er som om jeg hadde bragt alle disse ting som offer for din skyld, og for dine elskedes skyld.

Om mitt legeme enn pines av de prøvelser som vederfares meg fra deg, om det enn hjemsøkes av din forordnings åpenbaringer, så fryder dog min sjel seg over å ha drukket av din Skjønnhets vann, og over å ha nådd frem til bredden av din evighets osean. Sømmer det seg for en elsker å flykte fra sin elskede, eller å svike den som er gjenstand for hans hjertes lengsel? Nei, vi tror alle på deg og har et inderlig håp om å tre inn i ditt nærvær.

Forherliget være ditt navn, o Herre min Gud! Jeg bønnfaller deg ved din makt som har omsluttet alle skapte ting, og ved ditt herredømme som har nådd ut over hele skaperverkets grenser, og ved ditt Ord som var skjult i din visdom og ved hvilket du skapte din himmel og din jord, om både å gjøre oss i stand til å være urokkelige i vår kjærlighet til deg og i vår lydighet overfor ditt ønske, og til å feste vårt blikk på ditt åsyn og lovprise din herlighet. Gi oss derfor, o min Gud, evnen til å spre dine tegn viden om blant dine skapninger, og til å beskytte din tro i ditt rike. Du har alltid eksistert uavhengig av hvilke som helst av dine skapningers omtale, og du vil forbli som du har vært for evig og alltid.

Til deg har jeg satt all min lit, mot deg har jeg vendt mitt ansikt, til ditt kjærlige forsyns bånd har jeg klynget meg, og hen mot din barmhjertighets ly har jeg hastet. Vis meg ikke skuffet bort fra din dør, o min Gud, og hold ikke din nåde tilbake fra meg, for deg alene søker jeg. Ingen Gud er der utenom deg, den evig tilgivende, den mest gavmilde.

Lovet være du, o du som er elsket av dem som har kjent deg!

Children

O Thou kind Lord! These lovely children are the handiwork of the fingers of Thy might and the wondrous signs of Thy greatness. O God! Protect these children, graciously assist them to be educated and enable them to render service to the world of humanity. O God! These children are pearls, cause them to be nurtured within the shell of Thy loving-kindness.

Thou art the Bountiful, the All-Loving.

Steadfastness

O Lord my God! Assist Thy loved ones to be firm in Thy Faith, to walk in Thy ways, to be steadfast in Thy Cause. Give them Thy grace to withstand the onslaught of self and passion, to follow the light of divine guidance. Thou art the Powerful, the Gracious, the Self-Subsisting, the Bestower, the Compassionate, the Almighty, the All-Bountiful.

Additional Prayers by ‘Abdu’l-Baha

O Lord so rich in bounty, so replete with grace,

Whose knowledge doth mine inmost heart and soul embrace!

At morn, the solace of my soul is none but Thee;

The knower of my loss and woe is none but Thee.

The heart that for a moment hath Thy mention known

Will seek no friend save longing pain for Thee alone.

Withered be the heart that sigheth not for Thee,

And better blind the eye that crieth not for Thee!

In all mine hours of deepest gloom, O Lord of might,

My heart hath Thy remembrance for a shining light.

Do, through Thy favour, breathe Thy spirit into me,

That what hath never been may thus forever be.

Consider not our merit and our worth,

O Lord of bounty, but the grace Thou pourest forth.

Upon these broken-winged birds whose flight is slow

Out of Thy tender mercy newfound wings bestow.

Evening

O my Lord! I have drawn nigh unto Thee, in the depths of this darksome night, confiding in Thee with the tongue of my heart, trembling with joy at the sweet scents that blow from Thy realm, the All-Glorious, calling unto Thee, saying:

O my Lord, no words do I find to glorify Thee; no way do I see for the bird of my mind to soar upward to Thy Kingdom of Holiness; for Thou, in Thy very essence, art sanctified above those tributes, and in Thy very being art beyond the reach of those praises which are offered Thee by the people that Thou hast created. In the sanctity of Thine own being hast Thou ever been exalted above the understanding of the learned among the Company on high, and forever wilt Thou remain enwrapped within the holiness of Thine own reality, unreached by the knowledge of those dwellers in Thine exalted Kingdom who glorify Thy Name.

O God, my God! How can I glorify or describe Thee inaccessible as Thou art; immeasurably high and sanctified art Thou above every description and praise.

O God, my God! Have mercy then upon my helpless state, my poverty, my misery, my abasement! Give me to drink from the generous cup of Thy grace and forgiveness, stir me with the sweet scents of Thy love, gladden my bosom with the light of Thy knowledge, purify my soul with the mysteries of Thy oneness, raise me to life with the gentle breeze that cometh from the gardens of Thy mercy—till I sever myself from all else but Thee, and lay hold of the hem of Thy garment of grandeur, and consign to oblivion all that is not Thee, and be companioned by the sweet breathings that waft during these Thy days, and attain unto faithfulness at Thy Threshold of Holiness, and arise to serve Thy Cause, and to be humble before Thy loved ones, and, in the presence of Thy favoured ones, to be nothingness itself.

Verily art Thou the Helper, the Sustainer, the Exalted, the Most Generous.

O God, my God! I beg of Thee by the dawning of the light of Thy Beauty that hath illumined all the earth, and by the glance of Thy divine compassion’s eye that considereth all things, and by the surging sea of Thy bestowals in which all things are immersed, and by Thy streaming clouds of bounty raining down gifts upon the essences of all created things, and by the splendours of Thy mercy that existed before ever the world was—to help Thy chosen ones to be faithful, and assist Thy loved ones to serve at Thine exalted Threshold, and cause them to gain the victory through the battalions of Thy might that overpowereth all things, and reinforce them with a great fighting host from out of the Concourse on high.

O my Lord! They are weak souls standing at Thy door; they are paupers in Thy courtyard, desperate for Thy grace, in dire need of Thy succour, turning their faces toward the kingdom of Thy oneness, yearning for the bounties of Thy bestowals. O my Lord! Flood Thou their minds with Thy holy light; cleanse Thou their hearts with the grace of Thine assistance; gladden their bosoms with the fragrance of the joys that waft from Thy Company above; make bright their eyes by beholding the signs and tokens of Thy might; cause them to be the ensigns of purity, the banners of sanctity waving high above all creatures on the summits of the earth; make Thou their words to move hearts which are even as solid rock. May they arise to serve Thee and dedicate themselves to the Kingdom of Thy divinity, and set their faces toward the realm of Thy Self-Subsistence, and spread far and wide Thy signs, and be illumined by Thy streaming lights, and unfold Thy hidden mysteries. May they guide Thy servants unto gentle waters and to the fountain of Thy mercy that welleth and leapeth in the midmost heart of the Heaven of Thy oneness. May they hoist the sail of detachment upon the Ark of Salvation, and move over the seas of Thy knowledge; may they spread wide the pinions of unity and by their aid soar upward to the Kingdom of Thy singleness to become servants whom the Supreme Concourse will applaud, whose praises the dwellers in Thine all-glorious realm will utter; may they hear the heralds of the invisible world as they raise their cry of the Most Great Glad-Tidings; may they, in their longing to meet Thee, invoke and pray unto Thee, intoning wondrous orisons at the dawn of light—O my Lord Who disposest all things—shedding their tears at morningtide and even, yearning to pass into the shadow of Thy mercy that endeth never.

Help them, O my Lord, under all conditions, support them at all times with Thine angels of holiness, they who are Thine invisible hosts, Thy heavenly battalions who bring down to defeat the massed armies of this nether world.

Verily art Thou the Mighty, the Powerful, the Strong, the All-Encompassing, the One Who hath dominion over all that is.

Selections from the Writings of ‘Abdu’l-Bahá, 2.1–2.9

Spiritual Growth

O Thou Provider! Thou hast breathed over the friends in the West the sweet fragrance of the Holy Spirit, and with the light of divine guidance Thou hast lit up the western sky. Thou hast made those who were once remote to draw near unto Thyself; Thou hast turned strangers into loving friends; Thou hast awakened those who slept; Thou hast made the heedless mindful.

O Thou Provider! Assist Thou these noble friends to win Thy good pleasure, and make them well wishers of stranger and friend alike. Bring them into the world that abideth forever; grant them a portion of heavenly grace; cause them to be true Bahá’ís, sincerely of God; save them from outward semblances, and establish them firmly in the truth. Make them signs and tokens of the Kingdom, luminous stars above the horizons of this nether life. Make them to be a comfort and a solace to humankind and servants to the peace of the world. Exhilarate them with the wine of Thy counsel, and grant that all of them may tread the path of Thy commandments.

O Thou Provider! The dearest wish of this servant of Thy Threshold is to behold the friends of East and West in close embrace; to see all the members of human society gathered with love in a single great assemblage, even as individual drops of water collected in one mighty sea; to behold them all as birds in one garden of roses, as pearls of one ocean, as leaves of one tree, as rays of one sun.

Thou art the Mighty, the Powerful, and Thou art the God of strength, the Omnipotent, the All-Seeing.

Triumph of the Cause

O God, my God! Praise be unto Thee for kindling the fire of divine love in the Holy Tree on the summit of the loftiest mount: that Tree which is “neither of the East nor of the West,” that fire which blazed out till the flame of it soared upward to the Concourse on high, and from it those realities caught the light of guidance, and cried out: “Verily have we perceived a fire on the slope of Mount Sinai.”

O God, my God! Increase Thou this fire, as day followeth day, till the blast of it setteth in motion all the earth. O Thou, my Lord! Kindle the light of Thy love in every heart, breathe into men’s souls the spirit of Thy knowledge, gladden their breasts with the verses of Thy oneness. Call Thou to life those who dwell in their tombs, warn Thou the prideful, make happiness worldwide, send down Thy crystal waters, and in the assemblage of manifest splendors, pass round that cup which is “tempered at the camphor fountain.”

Verily, art Thou the Giving, the Forgiving, the Ever-Bestowing. Verily, art Thou the Merciful, the Compassionate.

Firmness in the Covenant

O my Lord and my Hope! Help Thou Thy loved ones to be steadfast in Thy mighty Covenant, to remain faithful to Thy manifest Cause, and to carry out the commandments Thou didst set down for them in Thy Book of Splendors; that they may become banners of guidance and lamps of the Company above, wellsprings of Thine infinite wisdom, and stars that lead aright, as they shine down from the supernal sky.

Verily, art Thou the Invincible, the Almighty, the All-Powerful.

Spiritual Growth

O God, my God! This is Thy radiant servant, Thy spiritual thrall, who hath drawn nigh unto Thee and approached Thy presence. He hath turned his face unto Thine, acknowledging Thy oneness, confessing Thy singleness, and he hath called out in Thy name among the nations, and led the people to the streaming waters of Thy mercy, O Thou Most generous Lord! To those who asked he hath given to drink from the cup of guidance that brimmeth over with the wine of Thy measureless grace.

O Lord, assist him under all conditions, cause him to learn Thy well-guarded mysteries, and shower down upon him Thy hidden pearls. Make of him a banner rippling from castle summits in the winds of Thy heavenly aid, make of him a wellspring of crystal waters.

O my forgiving Lord! Light up the hearts with the rays of a lamp that sheddeth abroad its beams, disclosing to those among Thy people whom Thou hast bounteously favored, the realities of all things.

Verily, Thou art the Mighty, the Powerful, the Protector, the Strong, the Beneficent! Verily, Thou art the Lord of all mercies!

Additional Prayers by Baha’u’llah

In the name of God, the Forgiver!

Although this wretched state in which I am, O my God, maketh me deserving of Thy wrath and punishment, yet it beseemeth Thy good-pleasure and Thy bounties to confer Thy forgiveness on Thy servants and to bestow Thy good favour upon them. I ask Thee by Thy Name, which Thou hast made the King of all names, to protect me by Thy power and Thine omnipotence from all calamity and all that is repugnant to Thee, and from all that is contrary to Thy will. Thou art supreme over all things.

Spiritual Growth

O God, my God! These are Thy feeble servants; they are Thy loyal bondsmen and Thy handmaidens, who have bowed themselves down before Thine exalted Utterance and humbled themselves at Thy Threshold of light, and borne witness to Thy oneness through which the Sun hath been made to shine in midday splendor. They have listened to the summons Thou didst raise from out Thy hidden Realm, and with hearts quivering with love and rapture, they have responded to Thy call.

O Lord, shower upon them all the outpourings of Thy mercy, rain down upon them all the waters of Thy grace. Make them to grow as beauteous plants in the garden of heaven, and from the full and brimming clouds of Thy bestowals and out of the deep pools of Thine abounding grace make Thou this garden to flower, and keep it ever green and lustrous, ever fresh and shimmering and fair.

Thou art, verily, the Mighty, the Exalted, the Powerful, He Who alone, in the heavens and on the earth, abideth unchanged. There is none other God save Thee, the Lord of manifest tokens and signs.

Teaching

Thou seest me, O my God, bowed down in lowliness, humbling myself before Thy commandments, submitting to Thy sovereignty, trembling at the might of Thy dominion, fleeing from Thy wrath, entreating Thy grace, relying upon Thy forgiveness, shaking with awe at Thy fury. I implore Thee with a throbbing heart, with streaming tears and a yearning soul, and in complete detachment from all things, to make Thy lovers as rays of light across Thy realms, and to aid Thy chosen servants to exalt Thy Word, that their faces may turn beauteous and bright with splendor, that their hearts may be filled with mysteries, and that every soul may lay down its burden of sin. Guard them then from the aggressor, from him who hath become a shameless and blasphemous doer of wrong.

Verily, Thy lovers thirst, O my Lord; lead them to the wellspring of bounty and grace. Verily, they hunger; send down unto them Thy heavenly table. Verily, they are naked; robe them in the garments of learning and knowledge.

Heroes are they, O my Lord, lead them to the field of battle. Guides are they, make them to speak out with arguments and proofs. Ministering servants are they, cause them to pass round the cup that brimmeth with the wine of certitude. O my God, make them to be songsters that carol in fair gardens, make them lions that couch in the thickets, whales that plunge in the vasty deep.

Verily, Thou art He of abounding grace. There is none other God save Thee, the Mighty, the Powerful, the Ever-Bestowing.

Revealed to the Bahá’ís of Canada and Greenland

The spreaders of the fragrances of God should recite this prayer every morning:

O God, my God! Thou beholdest this weak one begging for celestial strength, this poor one craving Thy heavenly treasures, this thirsty one longing for the fountain of eternal life, this afflicted one yearning for Thy promised healing through Thy boundless mercy which Thou hast destined for Thy chosen servants in Thy kingdom on high.

O Lord! I have no helper save Thee, no shelter besides Thee, and no sustainer except Thee. Assist me with Thine angels to diffuse Thy holy fragrances and to spread abroad Thy teachings amongst the choicest of Thy people.

O my Lord! Suffer me to be detached from aught else save Thee, to hold fast to the hem of Thy bounty, to be wholly devoted to Thy Faith, to remain fast and firm in Thy love and to observe what Thou hast prescribed in Thy Book.

Verily, Thou art the Powerful, the Mighty, the Omnipotent.

Aid and Assistance

O thou who art turning thy face towards God! Close thine eyes to all things else, and open them to the realm of the All-Glorious. Ask whatsoever thou wishest of Him alone; seek whatsoever thou seekest from Him alone. With a look He granteth a hundred thousand hopes, with a glance He healeth a hundred thousand incurable ills, with a nod He layeth balm on every wound, with a glimpse He freeth the hearts from the shackles of grief. He doeth as He doeth, and what recourse have we? He carrieth out His Will, He ordaineth what He pleaseth. Then better for thee to bow down thy head in submission, and put thy trust in the All-Merciful Lord.

Selections from the Writings of ‘Abdu’l-Bahá, 22

Teaching

O God, my God! Aid Thou Thy trusted servants to have loving and tender hearts. Help them to spread, amongst all the nations of the earth, the light of guidance that cometh from the Company on high. Verily, Thou art the Strong, the Powerful, the Mighty, the All-Subduing, the Ever-Giving. Verily, Thou art the Generous, the Gentle, the Tender, the Most Bountiful.

Aid and Assistance

O Thou divine Providence, pitiful are we, grant us Thy succour; homeless wanderers, give us Thy shelter; scattered, do Thou unite us; astray, gather us to Thy fold; bereft, do Thou bestow upon us a share and portion; athirst, lead us to the well-spring of Life; frail, strengthen us that we may arise to help Thy Cause and offer ourselves as a living sacrifice in the pathway of guidance.

Selections from the Writings of ‘Abdu’l-Bahá, 233.17

Revealed to the Bahá’ís of the United States and Canada

O Thou incomparable God! O Thou Lord of the Kingdom! These souls are Thy heavenly army. Assist them and, with the cohorts of the Supreme Concourse, make them victorious, so that each one of them may become like unto a regiment and conquer these countries through the love of God and the illumination of divine teachings.

O God! Be Thou their supporter and their helper, and in the wilderness, the mountain, the valley, the forests, the prairies and the seas, be Thou their confidant—so that they may cry out through the power of the Kingdom and the breath of the Holy Spirit.

Verily, Thou art the Powerful, the Mighty and the Omnipotent, and Thou art the Wise, the Hearing and the Seeing.

Gatherings

O Divine Providence! This assemblage is composed of Thy friends who are attracted to Thy beauty and are set ablaze by the fire of Thy love. Turn these souls into heavenly angels, resuscitate them through the breath of Thy Holy Spirit, grant them eloquent tongues and resolute hearts, bestow upon them heavenly power and merciful susceptibilities, cause them to become the promulgators of the oneness of mankind and the cause of love and concord in the world of humanity, so that the perilous darkness of ignorant prejudice may vanish through the light of the Sun of Truth, this dreary world may become illumined, this material realm may absorb the rays of the world of spirit, these different colors may merge into one color and the melody of praise may rise to the kingdom of Thy sanctity.

Verily, Thou art the Omnipotent, and the Almighty!

Gatherings

O Thou loving Provider! These souls have hearkened to the summons of the Kingdom, and have gazed upon the glory of the Sun of Truth. They have risen upward to the refreshing skies of love; they are enamoured of Thy nature, and they worship Thy beauty. Unto Thee have they turned themselves, speaking together of Thee, seeking out Thy dwelling, and thirsting for the waterbrooks of Thy heavenly realm.

Thou art the Giver, the Bestower, the Ever-Loving.

Aid and Assistance

Lord! Pitiful are we, grant us Thy favor; poor, bestow upon us a share from the ocean of Thy wealth; needy, do Thou satisfy us; abased, give us Thy glory. The fowls of the air and the beasts of the field receive their meat each day from Thee, and all beings partake of Thy care and loving-kindness.

Deprive not this feeble one of Thy wondrous grace and vouchsafe by Thy might unto this helpless soul Thy bounty.

Give us our daily bread, and grant Thine increase in the necessities of life, that we may be dependent on none other but Thee, may commune wholly with Thee, may walk in Thy ways and declare Thy mysteries. Thou art the Almighty and the Loving and the Provider of all mankind.

Additional Prayers by ‘Abdu’l-Baha

He is God!

O peerless Lord! Praised be Thou for having kindled that light in the glass of the Concourse on high, for having guided that bird of faithfulness to the nest of the Abhá Kingdom. Thou hast joined that precious river to the mighty sea, Thou hast returned that spreading ray of light to the Sun of Truth. Thou hast welcomed that captive of remoteness into the garden of reunion, and led him who longed to look upon Thee to Thy presence in Thy bright place of lights.

Thou art the Lord of tender love, Thou art the last goal of the yearning heart, Thou art the dearest wish of the martyr’s soul.

Additional Prayers by ‘Abdu’l-Baha

O Divine Providence, Thou art the Ever-Forgiving! O Thou Almighty God, Thou art the Gracious! Let this dearly loved servant of Thine abide beneath the shadow of Thy glory, and grant that this hapless and lowly one may prosper and flourish within the precincts of Thy mercy. Give him to drink from the chalice of Thy nearness, and let him abide under the shade of the Blessed Tree. Confer upon him the honour of attaining Thy presence, and bestow upon him everlasting bliss. Graciously assist the surviving kindred of this noble soul to follow in the footsteps of their dear father, to show forth his character and conduct amongst all people, to follow Thy path, seek Thy good-pleasure, and utter Thy praise. Thou art the Ever-Loving God, the Lord of bounty.

Detachment

O God, my God! Fill up for me the cup of detachment from all things, and in the assembly of Thy splendors and bestowals, rejoice me with the wine of loving Thee. Free me from the assaults of passion and desire, break off from me the shackles of this nether world, draw me with rapture unto Thy supernal realm, and refresh me amongst the handmaids with the breathings of Thy holiness.

O Lord, brighten Thou my face with the lights of Thy bestowals, light Thou mine eyes with beholding the signs of Thine all-subduing might; delight my heart with the glory of Thy knowledge that encompasseth all things, gladden Thou my soul with Thy soul-reviving tidings of great joy, O Thou King of this world and the Kingdom above, O Thou Lord of dominion and might, that I may spread abroad Thy signs and tokens, and proclaim Thy Cause, and promote Thy Teachings, and serve Thy Law and exalt Thy Word.

Thou art, verily, the Powerful, the Ever-Giving, the Able, the Omnipotent.

Additional Prayers by ‘Abdu’l-Baha

He is the All-Glorious.

Praise be unto Thee, O my Lord, O my Lord! I cry unto Thee from within the depths of my heart, within mine inmost being, the reality of mine essence, the very core of my life. I call Thee to mind from mine outward and mine inward self, from out my very bones and flesh and blood, from my soul and heart and tongue and pen—aflame with the fire of my love for Thy chosen ones, frenzied with yearning over Thy greatly favoured ones, those who have cast away their lives upon Thy pathway and given up their own selves for love of Thee, and their own blood for desire of Thee. They are the ones who have made themselves the arrow’s target, who have found sweet the lance-head’s biting steel, who craved that, for the upraising of Thy Word, their heads be raised upon the spear-point, and that their hearts be torn apart—out of adoration for Thy beauty, and yearning for Thy presence, and longing for Thy love, and in ardently seeking to extol Thy glory, to be drawn unto Thy heaven, and to be drowned in the sea of devotion unto Thee.

Among these was this youth, comely and sweet, he whom Thou didst call ‘Alí the Less in the kingdom of names, he whom Thou hast made, in the kingdom of attributes, to be ‘Alí the Great. For he, O my Lord, when he did drink from the cup of bestowals at the hands of the cupbearer of Thy grace, became drunken with the red wine of love for Thee, and there rose, over the horizon of his heart, the bright rays of knowing Thee. Then was he enraptured with the wine of desire for Thee, and out of longing for Thee he sped to the martyr’s field, and following Thy path, he quit the bridal chamber on his wedding night, he left his cushioned ease and joy for a place of affliction and pain, and from his rank of honour and esteem was cast down to the depths of humiliation and abasement.

And then, at the decree of the worst among Thy creatures, did he redden his smooth and delicate cheek with the blush of his spilled-out blood, and with his life-blood dyed his clustered locks. Then did he exchange the fine embroidered garment, put on for his wedding night, for clothing dark with gouts of blood, and laid himself down in the bed of the scorned and despised, down in the dust of misery and loss, in exchange for his safe couch of bliss. This he did in his yearning for Thy realm, the all-glorious, and Thine Abhá Company. Then they rent his breast that had rejoiced in the tokens of Thy love, and they ripped at his heart, flaming with desire for Thee; and on Thy path, they shot their arrows of hate at his fair, open bosom and, because of his love for Thee, with their cruel blade struck off the noble head.

Then they set his head on the point of their tyrant’s lance, and they carried it to his tender-hearted and grievously wronged mother and to his honourable, his sorrowing bride. And to terrify their hearts and threaten them with more—so as to make them waver in their faith and cause their feet to stumble on Thy highway of truth, Thy path that runneth straight—they flung it into the courtyard of their spacious home.

Praise be unto Thee, O my Lord, that Thou didst keep their hearts firmly grounded in Thy love. They took that noble head and set it down outside the house, returning that precious substance to the merciless among Thy creatures, and told them: “God forbid! The head that we have offered up on the path of God, we will not take back. We will not ask for it again, the hidden gem, the treasured and well-guarded pearl that we have given up in love for God. O, may this comely head but vanish under the galloping horses’ hooves! May the steeds of the obdurate trample it to dust!”

O my Lord! Make Thou this martyr a hero of Thy Kingdom, make him a mighty pillar in Thy supernal realms, a blazing star in Thy resplendent heaven.

Spiritual Assembly

Come ye together in gladness unalloyed, and at the beginning of the meeting, recite ye this prayer:

O Thou Lord of the Kingdom! Though our bodies be gathered here together, yet our spellbound hearts are carried away by Thy love, and yet are we transported by the rays of Thy resplendent face. Weak though we be, we await the revelations of Thy might and power. Poor though we be, with neither goods nor means, still take we riches from the treasures of Thy Kingdom. Drops though we be, still do we draw from out Thy ocean deeps. Motes though we be, still do we gleam in the glory of Thy splendid Sun.

O Thou our Provider! Send down Thine aid, that each one gathered here may become a lighted candle, each one a center of attraction, each one a summoner to Thy heavenly realms, till at last we make this nether world the mirror image of Thy Paradise.

Humanity

O God, O Thou Who hast cast Thy splendor over the luminous realities of men, shedding upon them the resplendent lights of knowledge and guidance, and hast chosen them out of all created things for this supernal grace, and hast caused them to encompass all things, to understand their inmost essence, and to disclose their mysteries, bringing them forth out of darkness into the visible world! “He verily showeth His special mercy to whomsoever He will.”

O Lord, help Thou Thy loved ones to acquire knowledge and the sciences and arts, and to unravel the secrets that are treasured up in the inmost reality of all created beings. Make them to hear the hidden truths that are written and embedded in the heart of all that is. Make them to be ensigns of guidance amongst all creatures, and piercing rays of the mind shedding forth their light in this, the “first life.” Make them to be leaders unto Thee, guides unto Thy path, runners urging men on to Thy Kingdom.

Thou verily art the Powerful, the Protector, the Potent, the Defender, the Mighty, the Most Generous.

Youth

O Thou kind Lord! Graciously bestow a pair of heavenly wings unto each of these fledglings, and give them spiritual power that they may wing their flight through this limitless space and may soar to the heights of the Abhá Kingdom.

O Lord! Strengthen these fragile seedlings that each one may become a fruitful tree, verdant and flourishing. Render these souls victorious through the potency of Thy celestial hosts, that they may be able to crush the forces of error and ignorance and to unfurl the standard of fellowship and guidance amidst the people; that they may, even as the reviving breaths of the spring, refresh and quicken the trees of human souls and like unto vernal showers make the meads of that region green and fertile.

Thou art the Mighty and the Powerful; Thou art the Bestower and the All-Loving.

Additional Prayers by ‘Abdu’l-Baha

O Thou kind Lord!

Grant that these trees may become the adornment of the Abhá Paradise. Cause them to grow through Thy celestial bounty. Make them fresh and verdant and besprinkle them with heavenly dewdrops. Attire them with robes of radiant beauty and crown their heads with gorgeous blossoms. Adorn them with goodly fruit and waft over them Thy sweet savours.

Thou art the Bestower, the All-Loving, the Most Radiant, the Most Resplendent.

Additional Prayers by ‘Abdu’l-Baha

O Lord! Guard Thou the children that are born in Thy day, are nurtured at the breast of Thy love, and fostered in the bosom of Thy grace.

O Lord, they are verily young branches growing in the gardens of Thy knowledge, they are boughs budding in Thy groves of grace. Grant them a share of Thy generous gifts, make them to thrive and flourish in the rain that raineth from the clouds of Thy bestowal.

Thou art verily the Generous, the Clement, the Compassionate!

Additional Prayers by ‘Abdu’l-Baha

O Divine Providence! Awaken me and make me conscious. Cause me to be detached from all else save Thee, and captivate me by the love of Thy beauty. Waft upon me the breath of the Holy Spirit, and suffer me to hearken to the call of the Abhá Kingdom. Bestow upon me heavenly power, and kindle the lamp of the spirit within the innermost chamber of my heart. Release me from every bond, and deliver me from every attachment, that I may cherish no desire except Thy good-pleasure, seek naught besides Thy Countenance, and tread no path other than Thy path. Grant that I may enable the heedless to become mindful and the slumberers to awaken, that I may proffer the water of life to those who are sore athirst and bring divine healing to those who are sick and ailing.

Though I am lowly, abased, and poor, yet Thou art my haven and my refuge, my supporter and my helper. Send down Thine aid in such wise that all may be astounded. O God! Thou art, verily, the Almighty, the Most Powerful, the Giver, the Bestower, and the All-Seeing.

Additional Prayers by ‘Abdu’l-Baha

O Lord! Grant me a measure of Thy grace and loving-kindness, Thy care and protection, Thy shelter and bounty, that the end of my days may be distinguished above their beginning, and the close of my life may open the portals to Thy manifold blessings. May Thy loving-kindness and bounty descend upon me at every moment, and Thy forgiveness and mercy be vouchsafed with every breath, until, beneath the sheltering shadow of Thine upraised Standard, I may at last repair to the Kingdom of the All-Praised. Thou art the Bestower and the Ever-Loving, and Thou art, verily, the Lord of grace and bounty.

Families

O Lord! In this Most Great Dispensation Thou dost accept the intercession of children in behalf of their parents. This is one of the special infinite bestowals of this Dispensation. Therefore, O Thou kind Lord, accept the request of this Thy servant at the threshold of Thy singleness and submerge his father in the ocean of Thy grace, because this son hath arisen to render Thee service and is exerting effort at all times in the pathway of Thy love. Verily, Thou art the Giver, the Forgiver and the Kind!

Additional Prayers by ‘Abdu’l-Baha

He is God.

O Thou kind and beloved Lord! These friends are exhilarated with the wine of the Covenant and are wanderers in the wilderness of Thy love. Their hearts are consumed by the flames of remoteness from Thee, and they yearn eagerly for the revelation of Thy splendours. From Thine invisible Kingdom, the Realm of the unseen, reveal unto them the effulgent glory of Thy grace, and shed upon them the radiance of Thy bounty. At every moment, send forth a new blessing and reveal a fresh favour.

O Divine Providence! We are weak and Thou art the Most Powerful. We are as tiny ants and Thou art the King of the Realm of Glory. Bestow Thy grace and confer Thy bounty upon us, that we may kindle a flame and shed its splendour abroad, that we may show forth strength and render some service. Grant that we may bring illumination to this darksome earth and spirituality to this fleeting world of dust. Suffer us not to rest for a moment, nor to defile ourselves with the transitory things of this life. Enable us to prepare a banquet of guidance, inscribe with our life-blood the verses of love, leave fear and peril behind, become even as fruitful trees, and cause human perfections to appear in this ephemeral world. Thou, in truth, art the All-Bountiful, the Most Compassionate, the Ever-Forgiving, the Pardoner.

Firmness in the Covenant

O compassionate God! Thanks be to Thee for Thou hast awakened and made me conscious. Thou hast given me a seeing eye and favored me with a hearing ear, hast led me to Thy kingdom and guided me to Thy path. Thou hast shown me the right way and caused me to enter the ark of deliverance. O God! Keep me steadfast and make me firm and staunch. Protect me from violent tests, and preserve and shelter me in the strongly fortified fortress of Thy Covenant and Testament. Thou art the Powerful. Thou art the Seeing. Thou art the Hearing.

O Thou the Compassionate God. Bestow upon me a heart which, like unto glass, may be illumined with the light of Thy love, and confer upon me thoughts which may change this world into a rose garden through the outpourings of heavenly grace.

Thou art the Compassionate, the Merciful. Thou art the Great Beneficent God.

Additional Prayers by ‘Abdu’l-Baha

He is God.

O Thou kind Lord! Illumine the hearts with the light of Thy most great guidance. Revive the souls through Thy most joyful glad-tidings. Illumine the eyes by granting them to behold Thy lights. Make the ears attentive by causing them to hear Thy call. Enable us to enter the Kingdom of Thy holiness and quicken us with the breaths of the Holy Spirit. Give us everlasting life and grant us heavenly perfections. O Lord! Make our lives to be a ransom for Thy sake and bestow upon us a new spirit. Confer upon us heavenly power and bestow upon us everlasting joy. Confirm us in service to the world of humanity. Make us instruments of concord, binding together the hearts. O Lord! Awaken us from our slumber and grant us wisdom and understanding, that we may unravel the secrets of Thy Book and discover the mysteries that lie hid in Thy Words. Thou art the Almighty. Thou art the Giver. Thou art the Ever-Loving.

Additional Prayers by ‘Abdu’l-Baha

O Thou Omnipotent Lord! We are all held within the mighty grasp of Thy power. Thou art our Supporter and our Helper. Grant us Thy tender mercy, bestow upon us Thy bounty, open the portals of grace, and cast upon us the glance of Thy favours. Let a vivifying breeze waft over us, and quicken Thou our yearning hearts. Illumine our eyes and make the sanctuary of our hearts the envy of every blossoming bower. Rejoice every soul and gladden every spirit. Reveal Thine ancient power and make manifest Thy great might. Cause the birds of human souls to soar to new heights, and let Thy confidants in this nether world fathom the mysteries of Thy Kingdom. Set firm our steps and bestow upon us unwavering hearts. We are sinners, and Thou art the Ever-Forgiving. We are Thy servants, and Thou art the Sovereign Lord. We are homeless wanderers, and Thou art our haven and refuge. Graciously aid and assist us to diffuse Thy sweet savours and to exalt Thy Word. Elevate the station of the dispossessed, and bestow Thine inexhaustible treasure upon the destitute. Vouchsafe Thy strength unto the weak, and confer heavenly power upon the feeble. Thou art the Provider, Thou art the Gracious, Thou art the Lord Who ruleth over all things.

Families

O God, my God! This Thy handmaid is calling upon Thee, trusting in Thee, turning her face unto Thee, imploring Thee to shed Thy heavenly bounties upon her, and to disclose unto her Thy spiritual mysteries, and to cast upon her the lights of Thy Godhead.

O my Lord! Make the eyes of my husband to see. Rejoice Thou his heart with the light of the knowledge of Thee, draw Thou his mind unto Thy luminous beauty, cheer Thou his spirit by revealing unto him Thy manifest splendors.

O my Lord! Lift Thou the veil from before his sight. Rain down Thy plenteous bounties upon him, intoxicate him with the wine of love for Thee, make him one of Thy angels whose feet walk upon this earth even as their souls are soaring through the high heavens. Cause him to become a brilliant lamp, shining out with the light of Thy wisdom in the midst of Thy people.

Verily, Thou art the Precious, the Ever-Bestowing, the Open of Hand.

Additional Prayers by ‘Abdu’l-Baha

O Thou kind Lord! These souls are Thy friends who are gathered together and are carried away by Thy love. They are transported by the rays of Thy beauty and captivated by Thy musk-laden locks. They have surrendered their hearts to Thee and, lowly and helpless, wander in Thy path. They have forsaken friend and stranger alike and have laid hold of Thy unity, bowing in adoration before Thee.

They belonged to this nether world; Thou didst welcome them into Thy Kingdom. They were as withered plants in the wilderness of deprivation and loss; Thou didst make them the saplings of the garden of knowledge and understanding. Their voices were stilled; Thou didst cause them to speak forth. They were dispirited; Thou didst shed illumination upon them. They were as parched and barren soil; Thou didst turn them into a rose-garden of inner meanings. They were as children in the world of humanity; Thou didst enable them to attain heavenly maturity.

O Thou kind One! Grant them a haven and a refuge within the shelter of Thy protection, and shield them from tests and trials. Lend them Thine invisible assistance, and confer upon them Thine infallible grace.

O Thou kind and beloved Lord! They are as the body, and Thou art the Spirit of life. The body is dependent for its freshness and beauty upon the grace of the spirit. They stand, therefore, in need of Thy confirmations and yearn for the sustaining power of the Holy Spirit in this new Revelation. Thou art the Mighty. Thou art the Giver, the Provider, the Bestower, and the Forgiver. Thou art the One Who shineth brightly from the invisible Realm.

Additional Prayers by ‘Abdu’l-Baha

He is God.

O God, my God! With utter lowliness and fervour, humility and devotion, I implore Thee with my tongue and my heart, with my spirit and my soul, and with my mind and my conscience, to grant the most cherished of all desires, destine the most meritorious of all deeds, and ordain all honour and perfection, favour and beauty, prosperity and salvation for this family that hath hastened to Thy sheltering shadow at the break of Thy resplendent morn and sought refuge within Thy safe haven and Thy mighty stronghold. Verily, these souls heeded Thy call, drew nigh unto Thy Threshold, were set aflame with the fire of Thy love, and were carried away by the breaths of Thy holiness. They were constant in the service of Thy Cause, humble before Thy Countenance, and noble beneath Thy sheltering shadow. They are renowned as the bearers of Thy name amongst Thy people and make mention of Thee amidst Thy servants.

O God, my God! Exalt them by Thine ancient glory, honour them in Thy Kingdom of grandeur, and assist them with the hosts of Thy favours in this great Day. O Lord, my God! Raise aloft their banner, grant them an ampler share of Thy protection, spread abroad their signs, and increase their radiance, that they may become a glass for the lamp of Thy manifold favours and spreaders of Thy loving-kindness and bounties.

O Lord, my God! Be Thou their companion in their loneliness, and in their moments of anguish surround them with Thine aid. Bequeath unto them Thy Book and vouchsafe unto them the full measure of Thy gifts and bestowals. Thou art in truth the Mighty, the Powerful, the Gracious, the Bountiful, and verily, Thou art the Merciful, the Compassionate.

The Departed

O my God! O my God! Verily, Thy servant, humble before the majesty of Thy divine supremacy, lowly at the door of Thy oneness, hath believed in Thee and in Thy verses, hath testified to Thy word, hath been enkindled with the fire of Thy love, hath been immersed in the depths of the ocean of Thy knowledge, hath been attracted by Thy breezes, hath relied upon Thee, hath turned his face unto Thee, hath offered his supplications to Thee, and hath been assured of Thy pardon and forgiveness. He hath abandoned this mortal life and hath flown to the kingdom of immortality, yearning for the favor of meeting Thee.

O Lord, glorify his station, shelter him under the pavilion of Thy supreme mercy, cause him to enter Thy glorious paradise, and perpetuate his existence in Thine exalted rose garden, that he may plunge into the sea of light in the world of mysteries.

Verily, Thou art the Generous, the Powerful, the Forgiver and the Bestower.

Children

O God! Rear this little babe in the bosom of Thy love, and give it milk from the breast of Thy Providence. Cultivate this fresh plant in the rose garden of Thy love and aid it to grow through the showers of Thy bounty. Make it a child of the kingdom, and lead it to Thy heavenly realm. Thou art powerful and kind, and Thou art the Bestower, the Generous, the Lord of surpassing bounty.

Additional Prayers by ‘Abdu’l-Baha

O Lord!

Plant this tender seedling in the garden of Thy manifold bounties, water it from the fountains of Thy loving-kindness and grant that it may grow into a goodly plant through the outpourings of Thy favour and grace.

Thou art the Mighty and the Powerful.

Spiritual Assembly

Prayer to be said at the close of the meeting of the Spiritual Assembly.

O God! O God! From the unseen kingdom of Thy oneness behold us assembled in this spiritual meeting, believing in Thee, confident in Thy signs, firm in Thy Covenant and Testament, attracted to Thee, set aglow with the fire of Thy love and sincere in Thy Cause. We are servants in Thy vineyard, spreaders of Thy religion, devoted worshipers of Thy countenance, humble towards Thy loved ones, submissive before Thy door, and imploring Thee to confirm us in serving Thy chosen ones, to support us with Thine unseen hosts, to strengthen our loins in Thy servitude and to make us submissive and adoring subjects communing with Thee.

O our Lord! We are weak, and Thou art the Mighty, the Powerful. We are lifeless, and Thou art the great life-giving Spirit. We are needy, and Thou art the Sustainer, the Powerful.

O our Lord! Turn our faces unto Thy merciful countenance, feed us from Thy heavenly table with Thine abundant grace, assist us with the hosts of Thy supreme angels and confirm us through the holy ones of the Kingdom of Abhá.

Verily, Thou art the Generous, the Merciful. Thou art the Possessor of great bounty, and, verily, Thou art the Clement and the Gracious.

Additional Prayers by ‘Abdu’l-Baha

O Thou unseen Friend! O Desire of all in this world and the world to come! O Thou compassionate Beloved! These helpless souls are captivated by Thy love, and these feeble ones seek shelter at Thy Threshold. Every night they sigh and moan in their remoteness from Thee, and every morn they lament and weep by reason of the onslaught of the people of malice. They are afflicted at every moment with a fresh anguish, and are sore tried at each breath by the tyranny of every wicked oppressor. Praise be to Thee that, notwithstanding this, they are ablaze as a temple of fire and shine resplendent as the sun and the moon. They stand tall, like upraised banners, in the Cause of God, and hasten, like valiant horsemen, into the arena. They have bloomed like sweet blossoms and are filled with joy like the laughing rose. Wherefore, O Thou loving Provider, graciously assist these holy souls by Thy heavenly grace which is vouchsafed from Thy Kingdom, and grant that these sanctified beings may manifest the signs of the Most High. Thou art the All-Bountiful, the Pitiful, the All-Merciful, the Compassionate.

Additional Prayers by ‘Abdu’l-Baha

O Thou kind God!

From America, that distant country, we hastened to the Holy Land and directed our steps toward this blessed Spot. We attained unto the two blessed and sacred Thresholds and obtained boundless grace therefrom. We have now come to Mount Carmel, which is Thy sacred garden. Most of the Prophets turned to Thee in prayer upon this holy mountain, communing with Thee in the utmost humility at the midnight hour.

O Lord! We are now in this blessed place. We beseech Thine infinite bounties and long for a joyous and tranquil conscience. We desire firmness in the Covenant and seek Thy good-pleasure to our last breath.

O Lord! Forgive our sins and bestow upon us Thy manifold favours. Shield us within the shelter of Thy protection. Guard and preserve these two little children and nurture them in the embrace of Thy Love.

Thou art the Forgiver, the Resplendent, the Ever-Loving.

Detachment

O God, my God! Thou art my Hope and my Beloved, my highest Aim and Desire! With great humbleness and entire devotion I pray to Thee to make me a minaret of Thy love in Thy land, a lamp of Thy knowledge among Thy creatures, and a banner of divine bounty in Thy dominion.

Number me with such of Thy servants as have detached themselves from everything but Thee, have sanctified themselves from the transitory things of this world, and have freed themselves from the promptings of the voicers of idle fancies.

Let my heart be dilated with joy through the spirit of confirmation from Thy kingdom, and brighten my eyes by beholding the hosts of divine assistance descending successively upon me from the kingdom of Thine omnipotent glory.

Thou art, in truth, the Almighty, the All-Glorious, the All-Powerful.

Teaching

Thou knowest, O God, and art my witness that I have no desire in my heart save to attain Thy good pleasure, to be confirmed in servitude unto Thee, to consecrate myself in Thy service, to labor in Thy great vineyard and to sacrifice all in Thy path. Thou art the All-Knowing and the All-Seeing. I have no wish save to turn my steps, in my love for Thee, towards the mountains and the deserts to loudly proclaim the advent of Thy Kingdom, and to raise Thy call amidst all men. O God! Open Thou the way for this helpless one, grant Thou the remedy to this ailing one and bestow Thy healing upon this afflicted one. With burning heart and tearful eyes I supplicate Thee at Thy Threshold.

O God! I am prepared to endure any ordeal in Thy path and desire with all my heart and soul to meet any hardship.

O God! Protect me from tests. Thou knowest full well that I have turned away from all things and freed myself of all thoughts. I have no occupation save mention of Thee and no aspiration save serving Thee.

Additional Prayers by ‘Abdu’l-Baha

O Thou incomparable God! We are Thy humble servants, and Thou art the All-Glorious. We are sinners, and Thou art the Ever-Forgiving. We are captives, poor and lowly, and Thou art our shelter and our aid. We are as tiny ants, and Thou art the Lord of majesty, enthroned in the highest heaven. Protect us, as a token of Thy grace, and withhold not from us Thy care and assistance. O Lord! Thy tests are indeed severe, and Thy trials can lay in ruin foundations wrought of steel. Preserve and strengthen us; cheer and gladden our hearts. Graciously assist us to serve, even as ‘Abdu’l-Bahá, Thy sacred Threshold.

Additional Prayers by ‘Abdu’l-Baha

O God! Grant Thy favour, and bestow Thy blessing. Vouchsafe Thy grace, and give a portion of Thy bounty. Enable these men to witness during this year the fulfilment of their hopes. Send down Thy heavenly rain, and provide Thy plenteousness and abundance. Thou art the Powerful, the Mighty.

Additional Prayers by ‘Abdu’l-Baha

O Thou peerless and loving Lord! Though capacity and worthiness are lacking, and it is infinitely hard to withstand tribulations, yet worthiness and capacity are gifts vouchsafed by Thee. O Lord! Give us capacity and make us worthy, that we may evince the most great steadfastness, renounce this world and all its people, kindle the fire of Thy love, and even as candles, burn bright with a consuming flame and shed abroad our radiance.

O Lord of the Kingdom! Deliver us from this world of vain illusions, and lead us unto the realm of the infinite. Suffer us to be wholly freed from this nether life, and cause us to be blessed with the bountiful gifts of the Kingdom. Release us from this world of nothingness that beareth the semblance of reality, and confer upon us life everlasting. Bestow on us joy and delight, and favour us with gladness and contentment. Comfort our hearts, and grant peace and tranquillity to our souls, so that upon ascending unto Thy Kingdom we may attain Thy presence and may rejoice in the realms above. Thou art the Giver, the Bestower, the Almighty!

Teaching

O my God, aid Thou Thy servant to raise up the Word, and to refute what is vain and false, to establish the truth, to spread the sacred verses abroad, reveal the splendors, and make the morning’s light to dawn in the hearts of the righteous.

Thou art, verily, the Generous, the Forgiving.

The Departed

O Lord, O Thou Whose mercy hath encompassed all, Whose forgiveness is transcendent, Whose bounty is sublime, Whose pardon and generosity are all-embracing, and the lights of Whose forgiveness are diffused throughout the world! O Lord of Glory! I entreat Thee, fervently and tearfully, to cast upon Thy handmaiden who hath ascended unto Thee the glances of the eye of Thy mercy. Robe her in the mantle of Thy grace, bright with the ornaments of the celestial Paradise, and, sheltering her beneath the tree of Thy oneness, illumine her face with the lights of Thy mercy and compassion.

Bestow upon Thy heavenly handmaiden, O God, the holy fragrances born of the spirit of Thy forgiveness. Cause her to dwell in a blissful abode, heal her griefs with the balm of Thy reunion, and, in accordance with Thy will, grant her admission to Thy holy Paradise. Let the angels of Thy loving-kindness descend successively upon her, and shelter her beneath Thy blessed Tree. Thou art, verily, the Ever-Forgiving, the Most Generous, the All-Bountiful.

Additional Prayers by ‘Abdu’l-Baha

O my God! O Thou Who endowest every just power and equitable dominion with abiding glory and everlasting might, with permanence and stability, with constancy and honour! Aid Thou by Thy heavenly grace every government that acteth justly towards its subjects and every sovereign authority, derived from Thee, that shieldeth the poor and the weak under the banner of its protection.

I beseech Thee, by Thy divine grace and surpassing bounty, to aid this just government, the canopy of whose authority is spread over vast and mighty lands and the evidences of whose justice are apparent in its prosperous and flourishing regions. Assist, O my God, its hosts, raise aloft its ensigns, bestow influence upon its word and its utterance, protect its lands, increase its honour, spread its fame, reveal its signs, and unfurl its banner through Thine all-subduing power and Thy resplendent might in the kingdom of creation.

Thou, verily, aidest whomsoever Thou willest, and Thou, verily, art the Almighty, the Most Powerful.

Midnight Prayer

O seeker of Truth! If thou desirest that God may open thine eye, thou must supplicate unto God, pray to and commune with Him at midnight, saying:

O Lord, I have turned my face unto Thy kingdom of oneness and am immersed in the sea of Thy mercy. O Lord, enlighten my sight by beholding Thy lights in this dark night, and make me happy by the wine of Thy love in this wonderful age. O Lord, make me hear Thy call, and open before my face the doors of Thy heaven, so that I may see the light of Thy glory and become attracted to Thy beauty.

Verily, Thou art the Giver, the Generous, the Merciful, the Forgiving.

Additional Prayers by ‘Abdu’l-Baha

O Thou forgiving God! Forgive the sins of my loving mother, pardon her shortcomings, cast upon her the glance of Thy gracious providence, and enable her to gain admittance into Thy Kingdom.

O God! From the earliest days of my life she educated and nurtured me, yet I did not recompense her for her toil and labours. Do Thou reward her by granting her eternal life and making her exalted in Thy Kingdom.

Verily, Thou art the Forgiver, the Bestower, and the Kind.

Additional Prayers by ‘Abdu’l-Baha

O Lord, our God! We are helpless; Thou art the Lord of strength and power. We are wretched; Thou art the Almighty, the All-Glorious. We are poor; Thou art the All-Possessing, the Most Generous. Graciously assist us in our servitude to Thy sacred Threshold, and aid us, through Thy strengthening grace, to worship Thee at the dawning-places of Thy praise. Enable us to diffuse Thy holy fragrances amongst Thy creatures, and strengthen our loins to serve Thee amidst Thy servants, so that we may guide all nations to Thy Most Great Name and lead all peoples to the shores of the glorious ocean of Thy oneness.

O Lord! Deliver us from the attachments of the world and its peoples, from the transgressions of the past, and from the afflictions yet to come, that we may arise to exalt Thy Word with the utmost joy and radiance and celebrate Thy praise in the daytime and in the night season, that we may summon all people to the way of guidance and enjoin them to observe righteousness, and that we may chant the verses of Thy unity amidst all Thy creation. Potent art Thou to do what pleaseth Thee. Thou art, verily, the Almighty, the Most Powerful.

Humanity

O Thou kind Lord! O Thou Who art generous and merciful! We are servants of Thy threshold and are gathered beneath the sheltering shadow of Thy divine unity. The sun of Thy mercy is shining upon all, and the clouds of Thy bounty shower upon all. Thy gifts encompass all, Thy loving providence sustains all, Thy protection overshadows all, and the glances of Thy favor are cast upon all. O Lord! Grant Thine infinite bestowals, and let the light of Thy guidance shine. Illumine the eyes, gladden the hearts with abiding joy. Confer a new spirit upon all people and bestow upon them eternal life. Unlock the gates of true understanding and let the light of faith shine resplendent. Gather all people beneath the shadow of Thy bounty and cause them to unite in harmony, so that they may become as the rays of one sun, as the waves of one ocean, and as the fruit of one tree. May they drink from the same fountain. May they be refreshed by the same breeze. May they receive illumination from the same source of light. Thou art the Giver, the Merciful, the Omnipotent.

Additional Prayers by ‘Abdu’l-Baha

O my kind Lord, O Thou the desire of my heart and soul! Bestow upon Thy friends Thy loving-kindness, and grant them Thine unfailing mercy. Be Thou a solace to Thine ardent lovers, and a friend, a comforter, and a loving companion to them who yearn for Thee. Their hearts are ablaze with the fire of Thy love, and their souls are consumed with the flame of devotion to Thee. They long, one and all, to hasten unto the altar of love, that they may willingly lay down their lives.

O Divine Providence! Grant them Thy favour, guide them aright, graciously aid them to achieve spiritual victory, and confer upon them heavenly bestowals. O Lord, assist them by Thy munificence and grace, and make their radiant faces lamps of guidance in assemblies devoted to the knowledge of Thee, and signs of heavenly bounty in gatherings where Thy verses are expounded. Thou art, verily, the Merciful, the All-Bountiful, the One Whose help is implored by all men.

Additional Prayers by ‘Abdu’l-Baha

He is God!

O Thou pure God! Let these saplings which have sprouted by the stream of Thy guidance become fresh and verdant through the outpourings of the clouds of Thy tender mercy; cause them to be stirred by the gentle winds wafting from the meads of Thy oneness and suffer them to be revived through the rays of the Sun of Reality, that they may continually grow and flourish, and burst into blossoms and fruit.

O Lord God! Bestow upon each one understanding; give them power and strength and cause them to mirror forth Thy divine aid and confirmation, so that they may become highly distinguished among the people.

Thou art the Mighty and the Powerful.

The Departed

O Thou forgiving Lord!

Although some souls have spent the days of their lives in ignorance, and became estranged and contumacious, yet, with one wave from the ocean of Thy forgiveness, all those encompassed by sin will be set free. Whomsoever Thou willest Thou makest a confidant, and whosoever is not the object of Thy choice is accounted a transgressor. Shouldst Thou deal with us with Thy justice, we are all naught but sinners and deserving to be shut out from Thee, but shouldst Thou uphold mercy, every sinner would be made pure and every stranger a friend. Bestow, then, Thy forgiveness and pardon, and grant Thy mercy unto all.

Thou art the Forgiver, the Lightgiver and the Omnipotent.

Additional Prayers by ‘Abdu’l-Baha

He is God!

O Thou kind Lord! We are poor children, needy and insignificant, yet we are plants which have sprouted by Thy heavenly stream and saplings bursting into bloom in Thy divine springtime. Make us fresh and verdant by the outpourings of the clouds of Thy mercy; help us to grow and develop through the rays of the sun of Thy goodly gifts and cause us to be refreshed by the quickening breeze wafting from the meadows of Truth. Grant that we may become flourishing trees laden with fruit in the orchard of knowledge, brilliant stars shining above the horizon of eternal happiness and radiant lamps shedding light upon the assemblage of mankind.

O Lord! Should Thy tender care be vouchsafed unto us, each one of us would, even as an eagle, soar to the pinnacle of knowledge, but were we left to ourselves we would be consumed away and would fall into loss and frustration. Whatever we are, from Thee do we proceed and before Thy threshold do we seek refuge.

Thou art the Bestower, the Bountiful, the All-Loving.

Additional Prayers by ‘Abdu’l-Baha

He is God.

O thou who circlest in adoration about the Spot round which circle the Concourse on high! Raise thou thy hands in gratitude at the Threshold of the one true God, and say: O Thou the highest aspiration of every ardent lover! O Thou the Guide of every wandering soul! Thou hast favoured this feeble servant with Thine infinite blessings, and led this hapless and lowly one unto the Threshold of Thy oneness. Thou hast lifted to these parched lips the living waters of Thy loving-kindness and revived this weary and withered soul with the breezes of divine mercy. I yield Thee thanks for having bestowed upon me a full portion from Thy most gracious favour and invested me with the honour of attaining unto Thy sacred Threshold. I beseech an infinite share from the bounties of Thy Kingdom on high. Grant Thine assistance. Confer Thy gracious favour.

Spiritual Growth

O my God! O my God! Glory be unto Thee for that Thou hast confirmed me to the confession of Thy oneness, attracted me unto the word of Thy singleness, enkindled me by the fire of Thy love, and occupied me with Thy mention and the service of Thy friends and maidservants.

O Lord, help me to be meek and lowly, and strengthen me in severing myself from all things and in holding to the hem of the garment of Thy glory, so that my heart may be filled with Thy love and leave no space for love of the world and attachment to its qualities.

O God! Sanctify me from all else save Thee, purge me from the dross of sins and transgressions, and cause me to possess a spiritual heart and conscience.

Verily, Thou art merciful and, verily, Thou art the Most Generous, Whose help is sought by all men.